Bergen Røde Kors sykehjem vekker internasjonal oppsikt for sitt prosjekt om musikk som medisin. Ved demensavdelingen med 25 pasienter er samtlige 40 ansatte opplært til å bruke musikk og sang for å forebygge vold og uro.

Loggfører musikk

Hver pasient får sin egen spilleliste med musikk vedkommende liker. Ofte etter tips fra pårørende. Det blir til en CD som ansatte setter på før stell og legging. På lik linje med medisinbruk blir all bruk av musikk loggført.

Mindre vold

Resultatet er redusert medikamentbruk, mindre vold, redusert sykefravær og økt trivsel. 87 år gamle Sigrun Mathiesen har bodd på Bergen Røde Kors sykehjem i to år fordi hun er dement.

– Du synger og du har plater og du synger i kor, forteller datteren Mette Thomassen som er innom på besøk.

Pårørende gir viktig informasjon om hvilken musikk pasienten liker å begynne og avslutte dagen med.

– Jeg vet ikke om jeg har musikken på når jeg skal legge meg, sier demente Mathiesen.

– Det er noen som setter den på for deg, både når du står opp og når du skal legge deg, forklarer datteren.

– Koselig det, veldig koselig, smiler Mathiesen.

Se reportasjen fra Lørdagsmagasinet:

Pasienten får egen spilleliste

Sang og musikk preger hver eneste dag, flere ganger om dagen, uansett hvem som er på jobb for det henger jukselapp med flere sangtekster på veggen ved siden av pasientens seng. Slik kan ansatte uavhengig av alder og nasjonalitet klare å synge med på gamle sanger.

Hver pasient får sitt eget tilrettelagte musikktiltak. Der står det for eksempel sett på «CD med Bergenssanger». Musikken har redusert forbruket av sovemedisin og beroligende tabletter.

– Sovemedisin er en sjeldenhet her hos oss, sier overlege Carl Fredrik Bassøe.

Reduserer medisinbruk

– Medisinforbruket går litt ned fordi pasientene er mer rolige, og forholdene på avdelingen blir generelt veldig mye bedre, også for pleierne, konstaterer han.

Avdelingsleder Raj Rani Gupta dokumenterer ved hjelp av videokamera den beroligende effekten av musikk som medisin for demente. Nøye kartlegging med ulike fargekoder for pasientens tilstand gjennom dagen viser at musikk gir roligere pasienter – også etter musikken har stilnet.

Demente kan være svært urolige og aggressive.

– Du føler deg forvirret. Det har blitt for mye stress, hjernen koker, da er du i nærheten av å forstå en liten flik av hvordan det er å være med demens, forklarer overlege Audun Myskja som har jobbet med prosjektet siden 2005.

I Byavisen kaller han musikk målrettet medisinsk behandling. Effekten er bedre rytme og bedre organisering av hjernestøy – resultatet er bedre balanse, selvtillit og ro.

Sang skaper ro

– Noe av det mest fantastiske vi har fått gjort her i Bergen er jo stellesituasjonene som ofte skaper uro, utrygghet, og utagering. Der har vi funnet at kjente strofer skaper ro i situasjoner som ofte oppleves som utrygge. Det her er enkle metoder som er lett å lære bort, og som kan settes i verk andre steder i landet også, forklarer Myskja.

Musikkstund en gang i uken er etter hvert vanlig ved flere sykehjem. Det som er unikt med dette prosjektet er den individualiserte planen for hver enkelt pasient sin preferansemusikk som spilles flere ganger hver dag.

Per Brandt er en av pasientene som skryter av musikken.

– Veldig flink og veldig kjekt! sier han.

– Kan du alle sangene? spør Lørdagsmagasinet.

– Ja, jeg kan mesteparten utenat.

Får språk tilbake

Prosjektleder Helga Lorentzen som i ti år har jobbet for musikk som terapi, sier flere demente som sliter med språket er klokkeklare i uttalen når de synger sanger fra gamle dager.

– Mange av dem kunne ikke kommunisere. De hadde ikke språk, og så satte vi i gang med kjente sanger, og de sang vers på vers. Den mestringsgleden som det ga det var strålende, sier Lorentzen.

Hun kaller det et enkelt verktøy i den skrinne verktøykassen helsevesenet har når det gjelder demente.

Ti år etter oppstart, får hun nå støtte fra fylkeslegen i Hordaland og to sponsorer for å dokumentere hvordan musikk er medisin for demente.

Sparer tid og penger

Trass i for lite penger og for få hender i eldreomsorgen, mener direktøren med ansvar for bunnlinjen at pionérprosjektet gir en vinn-vinn situasjon.

– Hvis vi bruker pleiepersonell på en bedre måte, med bedre verktøy, går forbruket ned av legemidler. Det kan komme andre poster til gode. Så har ikke vi finregnet på dette, men vi tror det er god butikk uansett, sier konstituert direktør Johan Bøschen Sandal.

Tiden det tar å lære å bruke musikk, er raskt spart inn når en syngende pleier kan stelle en pasient som tidligere trengte to pleiere for å avverge slag mot.

– I en stellesituasjon hvor en pasient gjerne er litt aggressiv og slår mot personalet. Tidligere brukte vi to pleiere i den situasjonen. Nå bruker vi musikk som verktøy. Og pasienten roer seg, og vi kan utøve stellet med en, sier Elin Sjursen som er sjefsykepleier ved Røde Kors sykehjem.

Hun registrerer at sykefraværet har gått ned og trivselen opp etter at sang ble en del av hverdagen.