Eirik Newth, tidligere svært så aktiv på sosiale nettsteder, har meldt seg ut av dem alle, én etter én. (Foto: TV 2)
Eirik Newth, tidligere svært så aktiv på sosiale nettsteder, har meldt seg ut av dem alle, én etter én. (Foto: TV 2)

Astrofysiker på flukt ut av Facebook

– Facebook er temmelig ansiktsløst, sier astrofysiker og forfatter Eirik Newth

I likhet med mange andre har astrofysiker, forfatter, blogger og programleder Eirik Newth slengt seg på bølgen av sosiale medier. Men nå er det slutt.

– Jeg trivdes ikke godt der. Det var ikke noe sted for meg, sier Newth om Facebook.

– Jo mer jeg tenkte over det, jo mer mislikte jeg at det er et nettsted som lagrer så utrolig mye personlig informasjon. Og det blir bare mer av det, og de deler mer og mer av den informasjonen.

Newth misliker særlig følelsen av å bli brukt.

– Facebook har jo oss som sitt viktigste produkt. De selger kunnskap om oss til annonsører. Det er sånn de tjener penger. Deres nyeste påfunn er at de kommer til å bruke ditt ansikt i reklamer og du kan ikke si nei til det når du først trykker på at du liker produktet. Da ser alle vennene dine ansiktet ditt. Det blir brukt mot dine egne venner i markedsføringsøyenmed, sier han.

Kaotiske Facebook

Dessuten savner han anonymiteten som internett er så flinke til å tilby ellers.

– Det som er spesielt med Facebook er at det er nesten bare ekte navn, og så er det masse informasjon om sosiale forhold. De vet ganske mye om hvem jeg er i familie med og hvem jeg er venner med.

Nå holder Newth seg til enklere kanaler, men han har beholdt sin Twitter-konto.

– Facebook er et salig kaos av blogg, fotoalbum, chat, spill, butikk, støttegrupper og Gud vet hva, og for meg ble det for mye på en gang. Jeg foretrekker tydeligvis enklere forhold, som minimalistiske Twitter, sier han.

– Deler alt på Facebook, men ingen andre steder

Trude Ringheim er mangeårig journalist i Dagbladet. Hun mener at nordmenn har sovet i timen.

Journalist i Dagbladet, Trude Ringheim, er fascinert over nordmenns uforsiktighet på Facebook (Foto: TV 2)
Journalist i Dagbladet, Trude Ringheim, er fascinert over nordmenns uforsiktighet på Facebook (Foto: TV 2)
– Vi er sinnsykt sløve på Facebook. Strategien i bruk av facebook har forandret seg. Til å begynne med sa man ja til alle venneforespørsler. Jo flere venner på listen ,jo bedre, men nå begynner folk å tenke over at alt man publiseres kan sees av alle. Vi bruker den veldig mye til å skryte, at vi har vært på telttur, eller bakt speltbrød. Plutselig blir det litt for mye med alle de gamle klassekameratene du ikke har lyst til å ha kontakt med, egentlig, sier hun.

Samtidig synes hun det er påfallende hvor private vi er ellers i det offentlige, mens de reglene tydeligvis ikke gjelder på Facebook.

– I hverdagen er man ofte veldig bevisst på at personlige opplysninger kommer ut, mens på facebook deler man alt, sier hun.

Fjesløst fjesbok

God morgen Norges blomsterekspert, eller «shaman», som han vil bli kalt, var selv på Facebook, men ble slettet i en razzia.

– Jeg fikk 5000 venner, det gikk ikke. De slettet veldig mange slike profiler i et jafs. Jeg har prøvd å kontakte dem for en forklaring, uten hell, sier Schjøll.

Newth mener at det er påfallende at de tre største konsernene som driver med den største innsamlingen av persondata, også er de som er vanskeligst å nå.

– Dette er typisk med Facebook, Google og Apple. Mediene ringer, men får ingen kommentar på noe som helst. Det er litt ironisk, men Facebook er litt ansiktsløst. Du har sjefene i USA, men i Norge så er det bare et nettsted.

Egentlig er det 13-årsgrense på å ha Facebook-profil, uten at det hjelper stort, ifølge Newth.

– Vi har en hel generasjon av unge nordmenn som lærer seg å lyve på alderen. Jeg hørte senest i går på andreklassinger på min sønns skole, hvor de forteller om facebook-sidene sine.

Nyttig noen ganger

Newth vedgår at Facebook er morsomt, og noen ganger nyttig, men at man skal være påpasselig hva man driver med.

– Facebook gjør en del ting som du ikke visste om når du meldte deg inn. Det kan bli ubehagelig om en to-tre år.

– Folkelig mobilisering i Maria Amelie-saken har jo i står grad foregått på Facebook. I slike tilfeller har Facebook stor betydning, sier Ringheim.