Slik er gjennomføringen av organdonasjon

Rikshospitalet er det eneste sykehuset i Norge som utfører organtransplantasjon. Les mer om hvordan det foregår her.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Fra avdød giver kan hjerte, lunger, lever, bukspyttkjertel og nyrer benyttes til organtransplantasjon. Hvilke organer som blir brukt fra den enkelte giver vurderes ut fra organfunksjonen i hvert enkelt tilfelle.

Det er 28 norske sykehus som er godkjente donorsykehus og kan gjennomføre organdonasjon fra avdød giver.

I Norge blir mellom 400 og 430 personer transplantert hvert år. De fleste blir transplantert med organer fra avdød giver, mens mellom 80 og 100 personer får nyre fra levende giver.

Slik er gjennomføringen av organdonasjon

Når døden er diagnostisert og de pårørende har gitt samtykke til donasjon på vegne av den avdøde, kan organdonasjon gjennomføres. Vakthavende transplantasjonskoordinator informerer transplantasjonskirurg som innkaller pasienter til transplantasjon.

Norge er et langstrakt land og ofte må donorteamet fra Rikshospitalet benytte fly for å komme frem til donorsykehuset. Transplantasjonskoordinator organiserer transporten ut til sykehuset. Når teamet er klart til å reise, gir transplantasjonskoordinator beskjed til behandlende lege på donorsykehuset om når de vil ankomme. Operasjonspersonalet på donorsykehuset gjør klar organgiveren på operasjonsstua, slik at man er klar til operasjon når teamet fra Rikshospitalet ankommer.

Ved ankomst har transplantasjonskoordinator ansvar for at alle nødvendige papirer er i orden, hjelpe operasjonsteamet i gang og gi fortløpende tilbakemelding til Rikshospitalet slik at blant annet tidspunkt for transplantasjon kan planlegges. Under organuttaket er koordinator praktisk tilrettelegger og administrator. Retur til Rikshospitalet må planlegges og organiseres slik at organene kommer frem uten forsinkelser.

Hvilke type organer det er størst mangel på?

Spørsmålet kan ikke besvares på en enkel måte, fordi situasjonen er forskjellig for de ulike organene.

Når det gjelder lunger er de av medisinske årsaker mest utsatt for å bli "ødelagt" under donors sykeforløp. Dette kan skyldes både sykdommen og behandling med "pustemaskin". Derfor er det færrest lunger tilgjengelig for transplantasjon.

For hjerter er situasjonen nesten den sammen, derfor er utvelgelseskriteriene for å komme på ventelisten veldig streng for begge disse organene. (Lunger og hjerter)

For lever er imidlertid situasjonen en litt annen, da vi kan bruke leveren av nesten alle donorene. Hitill har man derfor i Norge kunnet transplantere de aller fleste som har behov for en ny lever.

For nyrer er igjen situasjonen en annen, for det første har hver donor to nyrer og man trenger bare å transplantere en til hver pasient. For det andre kan man også bruke en levende giver.

Ved svikt i nyrene kan en gå i dialyse og har dermed et alternativ, men praksis i Norge er at alle som ønsker og tåler å bli transplantert skal få tilbud om transplantasjon.Først vil man prøve å finne en levende giver til disse pasientene, dersom det ikke er mulig vil de bli satt på venteliste for transplantasjon med avdød giver. Da det også i Norge er en økning av pasienter med nyresvikt har vi de siste år også hatt en viss økning av pasienter på venteliste.

(FAKTA: Rikshospitalet)