truls3 (Foto: PRIVAT / TV 2)
truls3 (Foto: PRIVAT / TV 2)

Hvordan er det å vente, få og leve med et nytt organ?

Truls var døden nær. Les hvordan han hadde det i tiden før og etter transplantasjonen.

I kveld er det klart for premiere på dokumentarserien «Livet på vent». Dette er en serie der vi stifter bekjentskap med koordinatorer, kirurger og helsepersonell som hver dag arbeider tett på både livet og døden. Ikke minst får vi også møte mennesker som venter på nye organer.

I kveldens premiere møter vi Sigrid Glastad Laugen og Rune Johansen som begge står på venteliste for nye organer. Sigrid venter på lunger og Rune venter på nyre.

Les også:Premiere: Tett på livet og døden i «Livet på vent»

Mener TV 2 har satt organdonasjon på dagsorden i flere år

Informasjonskonsulent i Stiftelsen Organdonasjon Truls Zimmer er fornøyd med at TV 2 nå sender serien.

– I flere år har TV 2 vært den tv-kanalen som har satt organdonasjon på dagsorden. Når TV2 nå sender dokumentarserien «Livet på vent» er de igjen sentrale i forhold til å skape engasjement for organdonasjon og transplantasjon, sier Zimmer til TV2.no.

Lurer du på noe om organdonasjon? Send inn spørsmål her!

– Vi i Stiftelsen Organdonasjon merker stor økning i henvendelser etter slike innslag. Folk ønsker å skaffe seg donorkort og å få faktainformasjon om temaet.

Truls var døden nær

Truls Zimmer har selv opplevd hvordan det er å stå på venteliste. I Dokument 2-dokumentaren «I kø for livet» som gikk på TV 2 i 2007 møtte vi Zimmer da han ventet på ny lunge. Han hadde planlagt begravelsen sin, men redningen kom i siste øyeblikk.

Se Dokument 2-dokumentaren «I kø for livet» GRATIS på TV 2 Sumo her!

– Det er ikke lett å vente på noe man ikke helt er sikker på om skal skje. Om telefonen ikke ringer tidsnok så dør jeg. Fra sykehuset har man fått beskjed om å leve så vanlig som mulig, men hvordan skal man greie det når morgendagen avhenger av at man får en livreddende transplantasjon. Noen dager så går det helt greit, andre dager så håper man bare at «I dag må de ringe», forteller Truls.

– Livskvaliteten man har mens man venter er ganske begrenset. For min del, som trengte lunger, så var jeg koblet til en oksygenkonsentrator. En oksygenkonsentrator ga meg ekstra oksygen gjennom en slange opp i nesen min. Fra denne hadde jeg ti meters radius.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

truls1
truls1

– Hvordan var det å få telefon fra Rikshospitalet om at de hadde fått lunger som passet til deg?

– Det var glede, redsel og tusen andre følelser på en gang da de ringte fra Riksen, men etter det var gått et par minutter fikk jeg en stor ro over meg og tenkte at: «Dette går bra», forteller Truls som bodde i ei lita bygd på vestlandet da dette foregikk.

– Jeg måtte på tre ambulanser, en ambulansebåt og et ambulansefly. Vel fremme på Riksen ble jeg klargjort for operasjon med vasking og stelling og så ble jeg lagt i en ren seng før jeg ble trillet opp til operasjonssalen.

– Hvordan var tiden etter transplantasjonen?

Allerede det første døgnet etter transplantasjonen må man ut av sengen og opp på bena. Det er viktig å komme i gang så fort som mulig. Følelsen etter å ha våknet opp med nye lunger var god. Det gjorde ganske vondt i kroppen etter den store operasjonen. Dette ble heldigvis bedre etter hvert som dagene gikk, sier Zimmer og forteller at den første tiden bestod av trening, spising, soving og medisiner.

truls2
truls2

Etter cirka seks uker ble jeg skrevet ut fra sykehuset. Da var det på tide å ta ansvar for egen videre oppfølging og trening. Den første vinteren kunne jeg sammen med gamle skolekamerater reise på skitur og stå på slalåm for første gang på mer enn sju år. Det var noe av det største jeg har gjort. Det var det definitive beviset på at jeg igjen levde.

– Hvordan er livet den dag i dag?

– Nå er jeg vel som andre innhentet av hverdagen. Livet mitt er bra og det er lite begrensninger jeg har som følge av transplantasjonen. Noen hensyn må jeg ta siden jeg tar immundempende medisiner for at jeg ikke skal få en avstøtning av lungene, sier Zimmer som nå jobber i en halv stilling i Stiftelsen Organdonasjon.

Jeg er så privilegert at jeg får fortelle andre om viktigheten av å ta stilling til organdonasjon. Hva fremtiden har å by på vet vel ingen av oss. Mulighetene for å bli gammel med mitt nye organ er absolutt til stede. Da jeg var i Frankrike for et par år siden møtte jeg en mann som hadde levd med sine nye organ i 29 år. Og han var fortsatt veldig sprek. Det ser bra ut for fremtiden synes jeg.

Les også: Dette bør du vite om organdonasjon

Hvordan blir man donor?

Du kan fylle ut et donorkort som du finner på apoteket, hos legen eller det kan lastes ned fra Stiftelsen Organdonasjons hjemmesider.

Nå kan du også få donorkort på mobiltelefonen. Husk og informer minst to av de som står deg nær og ha kortet i lommeboken eller vesken din.

Les mer om organdonasjon på nettsidene til Stiftelsen Organdonasjon

Se«Livet på vent»onsdager klokken 21.45. Vil du se programmet om igjen? Se det på TV 2 Sumo her! (Abonnement-tjeneste)