Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Nils Samuelsen (62) er kystsame, og driver fjordfiske på Kåfjorden i Troms. Han drifter som sin far og bestefar gjorde, alene i en liten båt.

Ikke til å leve av

– Når du kommer på land og tar vare på fisken, så er det akkurat som for tusen år siden. Det er ikke forandret noen ting, forteller han og henger dagens fangst på hjell.

– Er det til å leve av?

– Nei, det er ikke det.

Uforenlige interesser

Kraftutbygging,  industrifiske med store fartøyer og oppdrett har ødelagt fjorden, mene Nils som ved siden av fiske  jobber  som snekker og naturoppsynsmann. Han er også formann i det lokale fiskarlaget som vil  gjøre fjorden oppdrettsfri.

– Gytetorskens vandring og oppdrett er uforenlig, og det er uomtvistelig. Det er fastslått av forskere. I tillegg er det kun fremmede som driver oppdrett her i fjorden. Fremmede og større konsern eid av folk sørpå. De bruker fjorden vederlagsfritt og tjener stort på det. Oppdrett har vært med på å ødelegge det gode fisket vi fjordfiskere før kunne leve av, sier han til TV 2 Nyhetene.

FN-kritikk

Nylig fikk Nils og fjordfiskerne støtte fra FNs spesialrapportør James Anaya, som kritiserer Norges fiskeriforvaltning i samiske områder, og som med klare føringer krever tiltak for å sikre kystbefolkningens interesser.

MÅ TA HENSYN TIL SAMENE: Førsteamanuensis Øyvind Ravna ved Universitetet i Tromsø. (Foto: TV 2)

– Man må legge vekt på både samisk sedvane, på samisk kultur, historiske rettigheter og også ta omsyn til de internasjonale forpliktelsene Norge har, forteller førsteamanuensis Øyvind Ravna ved Universitetet i Tromsø.

Glad for støtte

Nils Samuelsen håper FN-rapporten kan bli til hjelp. Han er glad for støtten, men tør ikke glede seg for tidlig. 

– Vi har aldri vært vant til å få noe. Det vi skulle ha det har vi måtte jobbe for. Det er nesten som det skal være. Vi er vant til det. At vi blir avspist med lite og ingenting, sier han og viser til tidligere tapte slag.