Stutz1
Stutz1

Stutz Blackhawk: For de rike og berømte - og kanskje deg?

Den ble markedsført som verdens dyreste bil. Nå får du den til Passat-pris.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

I ethvert samfunn er det et ekstremt mindretall som er klar for å betale nesten hva som helst for å skille seg markert ut fra mengden. I et samfunn som USA, med bortimot 300 millioner innbyggere, representerer selv et slikt ekstremt mindretall et "marked".

Det er bakgrunnen for at bilen på bildene faktisk kom i produksjon, og ikke bare ble en tegning.

Luksus uten like

"Stutz Motor Car of America" ble etablert i 1968, av finansmannen James O´Donnell og ytterligere en kar, hvis navn vi skal komme tilbake til. De lånte navn og muligens litt inspirasjon fra det som betegnes som USAs første sportsbil, produsert mellom 1911 og 1935, og satte i gang med å bygge en moderne luksusbil som verden ikke hadde sett maken til.

Skjønt moderne og moderne - bilen var riktignok en fullt moderne bil, sammenlignet med andre "neo-klassikere" som for eksempel Excalibur, men hadde så mange klassiske detaljer at den virkelig ble noe for seg selv.

Stutz2

Designet vakte oppsikt også da den var ny. Selv i Hollywood, der man var vant med litt av hvert. Mens de mest vennligsinnede mente designet var et uttrykk for kompromissløs feiring av tradisjon, var det også de som mente det kunne minne om like kompromissløs "substance abuse".

Virgil Exners verk

På denne bakgrunnen er det interessant å merke seg at den andre ildsjelen bak nye Stutz var Virgil Exner, som står som en av bilhistoriens mest hyllede designere. Blant annet var han designsjef hos Chrysler på slutten av 50-tallet, og ansvarlig for konsernets meget vellykkede og stilrene tolkning av halefinne-temaet, så vel som de meget karakteristiske Imperial-modellene fra denne tiden.

Les også: Her er historiens ti villeste halefinner

Men mest oppsikt vakte kanskje prisen. Den var høy i utgangspunktet, og ble trolig dratt enda mer opp av at Elvis Presley og Frank Sinatra skal ha slåss om hvem som skulle få kjøpe den aller første.

- Det var ville tilstander da bilen kom på markedet i 1971. Det stemmer at Elvis kjøpte den første, og han måtte visstnok betale over 300.000 dollar for den. Den gang kunne man få en normal familiebil for mellom 5 og 10.000 dollar, ler Jens Thrana i Sandefjord.

Klar for ny eier

Han eier bilen på bildene, som er en 1977-modell Stutz Blackhawk, og tilhører fjerde eller femte generasjon av todørs-coupeen, litt avhengig av hvilken kilde man velger å stole på.

Støtfangere, takprofil og smådetaljer skiller bilene som for et utrent (og litt forskrekket) øye er rimelig like gjennom hele produksjonsløpet fra 1971 til 1987. Spesielt iøyenfallende er de frittstående frontlyktene og det liggende reservehjulet bak, begge deler typiske Virgil Exner-detaljer som vi finner igjen i Imperial og enkelte Chrysler-produkter fra rundt 1960.

Stutz3

Men nå er det duket for en ny eier. Jens har nye prosjekter på gang, og har lagt Blackhawken ut på Finn.no. For skarve 290.000 kroner kan du eie en bil som i sin tid ble markedsført som "verdens dyreste", og som har kun 56.000 kilometer på telleren.

Den skal også være den eneste i hele verden med denne fargekombinasjonen!

Se hele annonsen her:

- Denne bilen ble bygget for Warren Liu, som var styreleder og direktør hos Stutz på den tiden. Han er ikke på nettet selv, men jeg har klart å komme i kontakt med familien hans som bekrefter eierskapet, forteller Thrana.

Kjent eierhistorikk

Liu hadde bilen frem til 1999, og det har vært ytterligere to eiere på den i USA før Jens Thrana kom inn i bildet. Han fant bilen til salgs hos en samler i 2009, og har selv importert bilen til Norge og kjørt med den et par sesonger.

- Det er en fin bil å kjøre. Med 6,6 liters motor har den krefter nok, selv om det ikke akkurat blir til at man kjører så hardt med en slik bil, sier Thrana.

Motoren kommer, som drivverket og det meste av teknikken for øvrig, fra Pontiac Grand Prix. Det er en vanlig misforståelse at også karosseristammen kommer fra GM, men hele karosseriet er håndbygget i ekstra tykt stål i Torino, Italia, før det ble sendt over fjorden og ferdigmontert i USA.

Ålreit gulvteppe

Utstyrsmessig var det selvsagt ikke spart på noe som helst, og også utsmykningen i interiøret var i en klasse for seg. Her var edelt treverk med utrolig lakkfinish, ekte skinn på alle kanter, og alle mulige detaljer man normalt ville finne i krommet stål - som døråpnere, låsepinner og knappene til setejusteringen - var belagt med 24 karat gull.

Stutz5

Gulvteppet var selvsagt i relativt langragget saueskinn, og bagasjerommet var fullstendig trukket med tykke tepper, tykkere enn gulvteppet i en vanlig luksusbil. Selv gangjernene på bagasjelokket var teppebelagt!

Stutz bygget flere modeller frem til bilproduksjonen opphørte helt i 1995. Noen firedørs sedaner med lignende design, og noen åpne utgaver. Dessuten skal de ha bygget en limousine-versjon basert på Cadillac-teknikk, og en ultraluksuriøs, pansret SUV på Chevrolet Suburban-chassis! DEN skulle vi likt å se!

Les også: Dette er bestefaren til de sporty SUVene

Jens Thranas Blackhawk er den mest "vanlige" modellen, som ifølge de fleste kildene ble bygget i 617 eksemplarer i løpet av 17 år. Selv om de fleste nok har overlevd av en så spesiell bil er det ikke enkelt å finne en som er i så god stand. Og vanlig er den på ingen måte, hverken i USA eller i Norge.

En av fem i Norge

- Det finnes i dag fem stykker i Norge. Svigerfaren min og jeg har én hver, sier Jens.

Han betegner sin egen som i meget bra bruksstand med små bruksspor i både lakk og krom, men som et godt utgangspunkt for en som vil gjøre litt småtteri for å få den i total utstillingsstand: Air condition-anlegget trenger å fylles opp med gass, og saueskinnet på gulvet har begynt å røyte...

Stutz4

- Har det vært stor trafikk på telefonen?

- Ja, det har ringt en del, men det har ikke blitt noe salg ennå. Dette er jo en bil for spesielt interesserte, som kjenner litt til dette bilmerkets historie, påpeker han.

For egen del legger vi til at man nok bør være forberedt på å bli lagt merke til i trafikken, og muligens også å forsvare sitt bilvalg overfor dem som mener det finnes vakrere biler å få kjøpt. Men vi vil tro det er enklere å forsvare det i dag enn det var på 70-tallet, da bilen kostet like mye som fem åpne Cadillac Eldoradoer tilsammen...

Les også: De Lorean - nå er fremtidsbilen blitt veteran