VIKTIG: TV 2-profilen og værdame Isabella Martinsen forteller at hun ikke synes det er stas å se kroppen forfalle med årene. (Foto: TV 2)
VIKTIG: TV 2-profilen og værdame Isabella Martinsen forteller at hun ikke synes det er stas å se kroppen forfalle med årene. (Foto: TV 2)

Tør ikke innrømme utseendefokus

Nordmenn er utseendefiksert, men tør ikke innrømme hvor mye tid, penger og krefter vi bruker på fasaden.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Mari Mikkelsen har skrevet masteroppgave om skjønnhet, «Fordi jeg fortjener det! Skjønnhet som identitetsmarkør blant unge kvinner i Oslo».

– Det overrasket meg ganske mye hvor mye energi og tid og krefter og penger folk faktisk bruker på utseendet sitt, i forhold til hva de sier at de gjør da, sier Mikkelsen.

Drastiske inngrep

SELVOPPTATTE:Nordmenn er svært opptatte av sitt utseende, skriver student Mari Mikkelsen i sin masteroppgave. (Foto: TV 2)
26-åringen snakker fire språk, og har studert i sju land.

– I forhold til land som jeg har studert i, Spania, Brasil, og India, så er det mye mer akseptabelt der å gjøre mer drastiske inngrep for å føle seg vel, for eksempel å få gjennomført en laserbehandling på huden eller ta litt botox.

Men sosialantropologen mener utviklingen her hjemme også går mot stadig nye behandlinger for å fikse på fasaden.

– Tannbleking kan jo være et eksempel da, det var jo ikke akkurat normalt for ti år siden. Nå begynner det å bli mer og mer normalt. Sånn flyttes grensen og bidrar til at folk er villig til å gjøre mer og mer, og bruke mer og mer penger.

Estetisk kapital

På seks år økte omsetningen av kosmetikk med 30 prosent, til 9,3 milliarder kroner i fjor.

Mikkelsen kaller det å investere i estetisk kapital.

– Det kan konverteres til andre former for kapital, ved at man føler seg mer vel, får mer utstråling, bedre selvtillit, lettere å få jobb, lettere å få kjæreste, sier hun.

Samtidig ser hun farene ved den økte fokuseringen på kropp.

Misfornøyd med egen kropp

UNDER KNIVEN: Kvinner over hele verden er villige til å legge seg under kniven for å få den perfekte rumpen. (Foto: TV 2)
– Det er jo en kjempefarlig utvikling som går i retning av at utseendet får mer og mer betydning. Det er nesten ingen der ute som føler seg vel, nesten helt uavhengig av hvor bra de ser ut, avslutter hun.

Det at så mange er misfornøyd med egen kropp overrasket sosialantropolog Mari Rysst ved Statens institutt for forbruksforsknig (SIFO).

Rysst har gjennomført en undersøkelse som del av et nordisk forskningsprosjekt, «Healthism and looking good: Body ideals and body practices in Norway» publisert i Scandinavian Journal for public health.

– Idealkroppen i dag er jo at den skal være slank og den skal være trent og stram, sier hun.

Deltakerne i undersøkelsen oppga det samme svaret på hva som er idealet, uavhengig av kjønn, alder og hvorvidt de selv trener.

Skjønnhet og helse om hverandre

Rysst slår fast at grensen mellom skjønnhet og helse er flytende, og at det å se bedre ut er en svært viktig motivasjonskilde for å trene og være opptatt av helse.

Men at det å trene for utseendets skyld, ikke er noe folk tør å oppgi som grunn for treningen.

Trener for å se bedre ut

– Man skal ikke innrømme at man er så veldig opptatt av hvordan man ser ut fordi vi har en sånn idé om at det er det indre tross alt som teller, sier Rysst.

Charlotte Myrbråten er redaktør for tidsskriftet "Fett" som vil være en motvekt til alle bladene med retusjerte forsidepiker.

Hun viser til paradokset i at jo mer tid og penger vi bruker på utseende, jo mindre fornøyde blir vi.

– Folk har aldri vært så misfornøyde med egen kropp og eget utseende, sier Myrbråten.

– Veldig viktig å være deilig

Hun mener reklamen og media skaper et feil forbilde for unge.

- Det har blitt veldig viktig å være deilig, konstaterer redaktøren.

Myrbråten råder kvinner til å fokusere mer på utdannelse, jobb og fritid og mindre på utseende som lett kan sluke altfor mye tid, penger og energi uten at det øker selvfølelsen.

Hindrer likestilling

– Skjønnhetsarbeid er noe som hindrer likestillingsarbeidet, sier hun.

Men de siste årene er det tydelig at også menn bruker mer tid og penger på utseende.

– Likestillingen sånn sett kan du si har sett et fremskritt ved at menn og kvinner begge er opptatt av utseende og trening. Så får de ta diskusjonen hjemme om hvem som skal ta oppvasken og hvem som skal gå på trening, ler Rysst.

– Seier for menneskeheten

– Det føltes nesten som en liten seier for jenter og menneskeheten generelt at man lov å ha noen kilo ekstra, ler Martinsen som sier hun ikke trener selv om hun føler at hun burde.

Se reportasjen i Lørdagsmagasinet 18:50 der du også får høre kommentaren fra værpresentatør Isabella Martinsen til at hun av bladet FHMs lesere er kåret til årets mest sexy kvinne.