La meg aller først bare slå fast følgende:

Har du ikke kjørt en Tesla, så bør du straks skrive det på lista over ting som skal gjøres en eller annen gang.

Denne bilen snur rett og slett opp-ned på ganske mange oppfatninger man måtte ha om hvordan det er å kjøre bil.

Sportsbil?

Du tenker kanskje, som jeg gjorde, at sportsbiler skal ha ordentlig motor? De skal lage godlyd når du starter, drikke bensin, brøle på høyt turtall og aller helst ha manuell girkasse, så du føler du gjør jobben selv, i stedet for at bilen gjør det for deg.

Men så kjørte jeg Tesla Roadster Sport. Den fyller ingen av de ovennevnte kriteriene. Likevel er den utvilsomt en sportsbil, og en helt unik opplevelse.

Modellen vi prøvde, som nå selges fra fabrikken, er Roadster 2.5. Det betyr ikke to komma fem liter, slik man er vant til fra biler med vanlig forbrenningsmotor, nei, det er versjon to fem, dataspråk. Den kommer ikke fra Silicon Valley for ingenting.

tesla 2 (Foto: Are J. Heiseldal)

Ansiktsløftning
Forskjellene fra den første Roadster-utgaven fra 2008 er stort sett detaljer. Den har fått en lett ansiktsløftning i fronten som har gjort bilen vesentlig mer attraktiv, den er ifølge rapportene bedre sammenskrudd og bærer preg av å være mer produksjonsutgave og mindre prototype, og så kan den altså bestilles i en Sport-versjon. Da har den fortsatt 288 hester, som standardutgaven, men dreiemomentet øker fra 370 til 400 Nm.

Og det er Sport-versjonen Gunnar Birkenfeldt hos Ferdinand Motor i Bergen overleverer oss nøklene til. Det siste han sier før han vinker oss ut fra gårdsplassen, er:

- Første gang du trør gassen i bånn, kommer du til å le som en ape.

Utrolig akselerasjon


Han har selvfølgelig helt rett. Et kontant tråkk på pedalen gir en akselerasjon som er helt hinsides. Den er imponerende nok fra stillestående, 0-100 går på godt under fire sekunder, men fra for eksempel 80 til 120 er den fullstendig ubeskrivelig.

Bilen skyter fart framover, den forholdsvis tunge bakenden hvor batteriene sitter, legger seg ned mot veien, og sommerfuglene som fløy rundt i magen før jeg rørte pedalen ligger nå klistret inntil ryggmargen et sted. Det fårete smilet som brer seg over ansiktet er det Birkenfeldt kaller Tesla-smilet. Han bør vite det, for ingen har solgt flere Tesla i Norge enn ham.

Det er mange faktorer som spiller inn når jeg kaller Teslaen en kjøreopplevelse ulikt alt annet, men det er ingen tvil om at lyden er et kapittel for seg selv – eller, innimellom, mangelen på lyd.

Trikk eller jetfly?


Når du starter bilen ved å vri rundt nøkkelen, skjer det tilsynelatende ingenting. Man er vant til å høre motoren våkne til liv, men elmotoren i Teslaen er helt lydløs – det eneste som høres er en pling-plong-lyd, omtrent som når man skrur på mobiltelefonen. Den forteller at motoren går.

Så er det bare å trykke på knappen merket D på midtkonsollen og slippe ut bremsen, så ruller bilen framover. Lyder er vanskelige å beskrive med bokstaver, men på lavt turtall høres bilen mest av alt ut som trikkens el-motor. Det forandrer seg raskt når du gir på.

Idet turtallet øker, er det bare én ting som minner om det som fyller øregangene:

Et taksende jetfly. Du vet, den lyden flyet lager når det kjører mot rullebanen før take-off.

LES OGSÅ: Se hva BMW har funnet på nå

tesla sak2 (Foto: Are J. Heiseldal)

Øyeblikkelig respons


Tesla Roadster har verken manuell eller automatisk girkasse. Den har bare ett gir, og det er noe av grunnen til den heftige akselerasjonen. Det finnes heller ikke noe turbo-lag, og motoren er ikke avhengig av høyt turtall for å yte maks. Altså kobles alt av krefter inn i det øyeblikket du trør inn gasspedalen, og bilen fortsetter å akselerere – i ett eneste gir – til den når toppfart. Rødmarkeringen på turtelleren begynner ved ufattelige 14.000 omdreininger.

Bilens øvrige kjøreegenskaper er det ingenting å si på, og det har nok mye med chassiset å gjøre, som stammer fra Lotus Elise. Teslaen er en god del tyngre og veier i overkant av 1200 kilo, og det merkes ved at den er litt baktung, ettersom både motor og batteri sitter bak føreren. Men ved vanlig kjøring er det ikke sjenerende.

Å leve med bilen


Hvordan fungerer så dette med batterier og lading?

Teslaens rekkevidde når den er fulladet er i utgangspunktet rett i underkant av 40 mil. Under vår prøvetur sto bilens computer på økonomi-innstilling – det fjerner noe av ytelsen (ikke at vi savnet den), men gjør at rekkevidden blir bedre. Men alt kommer an på hvordan man kjører.

Er man mye på og av med gasspedalen, holder ikke batteriet like lenge. Og la oss være ærlige: Du skal eie en slik bil ganske lenge før det ikke lenger er moro å måke på ved forbikjøringer og lyskryss.

Vi tilbakela litt under 20 mil på vår tur, men den maksimale rekkevidden sank med tre-fire mil mer enn det, noe som ikke overraskende tyder på at vi kjørte forholdsvis lite økonomisk. Men vil man spare strøm, forteller måleren rett til høyre for speedometeret hvor mye man bruker til enhver tid.

Birkenfeldt forteller at han har kunder som bruker sin Roadster daglig til jobb, og lader den ordentlig en gang i uka. En full lading fra tomt batteri tar over natta på vanlig strømnett, men bilen kan jo plugges i mens man er på jobb – det er jo gjerne en stikkontakt i nærheten.

Her er Volvos framtid - og vi har kjørt den

Mange fordeler


I tillegg har man alle fordeler av å kjøre el-bil: Gratis bompasseringer, gratis fergeturer, gratis parkering på offentlige plasser – og ikke minst kan man helt lovlig kjøre i kollektivfelt.

For ikke å snakke om at det koster mellom 20 og 40 kroner å fylle "tanken".

Sport-utgaven vi kjørte er proppet full av det meste av utstyr. Det inkluderer også en "karbon-pakke" som gjør at flere av bilens karbon-deler er klarlakkert så man ser selve veven, og det ser unektelig svært bra ut. Bilen på bildene koster rundt 1,2 millioner, men Ferdinand formidler standardbiler til 750.000 kroner.

Fristende? Absolutt. Og slett ikke ille for en revolusjon på bilfronten.

Del med Facebook-vennene dine

SE OGSÅ: Det kaller vi heftig bilkjøring

tesla sak3 (Foto: Are J. Heiseldal)