BÆRER BROREN: Med broren på ryggen prøver en koreansk jente å unnslippe krigshandlingene 9.juni 1951 (Foto: Maj. R. V. Spencer, © M. Seaman)
BÆRER BROREN: Med broren på ryggen prøver en koreansk jente å unnslippe krigshandlingene 9.juni 1951 (Foto: Maj. R. V. Spencer, © M. Seaman)

Fortsatt i krig etter 60 år

Nord-Korea og Sør-Korea har vært i krig siden 1950. Landene har aldri underskrevet noen fredsavtale.

De to nabolandene har vært i krig i 60 år. I 1910 erobret Japan det daværende koreanske imperiet, og beholdt kontrollen over regionen frem til andre verdenskrig.

Da Sovjetunionen erklærte Japan krig i 1945, og jaget imperiet ut av Mansjuria, okkuperte Den røde armé halvøya ned til omtrent den 38. breddegrad for å vente på amerikanske styrker som kom fra sør.

Ved konferansen i Potsdam i 1945 bestemte de allierte seg for å dele landet ved den 38. breddegrad.

Kommunisme i nord, militæret i sør

I 1946 etablerte Sovjetunionen en overgangsregjering i Nord-Korea og satte den tidligere geriljasoldaten Kim Il-sung som overhode.

Sør-Korea ble satt direkte under hærledelsen med general John R. Hodge i spissen.

I 1947 bestemte FN at det skal holdes frie valg i Nord-Korea, og at alle militære styrker skal trekkes ut.

Sovjetunionen boikottet avstemningen, og så ikke avtalen som bindende. FN bestemte seg for å holde frie valg i de distriktene FN hadde kontroll over.

I 1948 ble om lag 60.000 demonstranter drept av militæret i Sør-Korea, etter at de protesterte mot delingen av landet.

Den sørkoreanske regjeringen var sterkt antikommunistisk, og slo hardt ned på opprørere.

Starten på Koreakrigen

I 1950 gikk nordkoreanske styrker inn i Sør-Korea, som respons mot en angivelig sørkoreansk provokasjon. Dette var starten på Koreakrigen.

Under den kinesiske revolusjonen som ga Mao Zedong makten i 1949, fikk kinesiske kommunister mye støtte fra nordkoreanere.

Tusenvis av nordkoreanske frivillige kjempet i Folkets frigjøringshær. Dette ble aldri glemt av kineserne, som lovet nordkoreanerne hjelp.

Etter mye frem og tilbake, endte dette i en stillingskrig rundt den 38. breddegrad. En våpenhvile ble underskrevet 25. juli 1953, hvor landet ble igjen delt.

Grenselinjen til havs, den såkalte nordlige grenselinjen, er ikke akseptert av Nord-Korea.

Mange sammenstøt

Siden våpenhvilen har det vært en rekke sammenstøt mellom Nord-Korea og sørkoreanske eller amerikanske styrker, de fleste av dem fremprovosert av Nord-Korea.

Kilder: South to the Naktong, North to the Yalu.

Det var spesielt hett på 60-tallet. I 1968 ble den sørkoreanske presidenten nært drept av et nordkoreansk kommandoangrep.

Samme år ble et amerikansk krigsskip kapret. Siden den gangen har det vært en rekke mindre sammenstøt mellom Nord- og Sør-Korea.

Du kan lese om sammenstøtene fra 1950 til 2007 i denne rapporten.

Siden 2001 har flere nordkoreanske krigsskip krysset 38. breddegrad og så snudd.

Senest 26. mars i år ble et sørkoreansk krigsskip, ROKS Cheonan, senket, angivelig av en nordkoreansk torpedo.

Atomvåpen for velstand

I 1967 hjalp Sovjetunionen Nord-Korea med å bygge deres første atomkraftverk. I 1994 overtok Kim Jong-il makten i Nord-Korea etter farens død.

Samme år antok USA at Nord-Korea har nok plutonium til å lage omtrent ti atombomber.

I 2009, midt i de såkalte sekspartsforhandlingene, kastet Nord-Korea ut våpeninspektører og gjennomførte sin andre prøvesprengning av en atombombe.

Samtidig proklamerte de at de aldri kommer til å diskutere nedrustning igjen.

Regimet i Nord-Korea tror atomvåpenprogrammet kommer til å gjøre landet rikt, respektert og velstående.

Regimet bruker også programmet som politisk forhandlingskort, ifølge en nylig FN-rapport.

(Andre kilder: Wikipedia, Caplex)