Liv Arum, generalsekretær i FFO.  (Foto: TV 2)
Liv Arum, generalsekretær i FFO. (Foto: TV 2)

– Antallet velferdsflyktninger øker

Stadig flere mennesker føler seg tvunget til å flytte til ny kommune for å få bedre og nødvendige velferdstjenester.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Funksjonshemmede fellesorganisasjon (FFO) får stadig vekk henvendelser fra mennesker som jakter på kommuner som innfrir lovfestede rettigheter.

Og pågangen øker.

– Det er en realitet at folk som lever med store problemer, søker etter hvor det best å bo og hvilken kommune som kan gi det beste tilbudet. Vi får henvendelser om vi kan anbefale kommuner. Det er i en sånn sammenheng vi snakker om velferdsflyktninger, forteller Liv Arum, generalsekretær i FFO.

Ikke oversikt

Ingen har i dag oversikt over hvor mange familier som føler seg tvunget til å flytte til en annen kommune for å få bedre tjenester og for å få det de mener de har krav på gjennom loven.

– Vi opplever et økende antall henvendelser fra mennesker og dette har sammenheng med de økte forskjellene kommunene imellom, forklarer Jarl Ovesen, assisterende generalsekretær i FFO.

Ovesen mener det er uheldig at ingen har noen oversikt over antallet «velferdsflyktninger».

Han sier han er forsiktig med å anslå, men frykter at hundrevis av familier flytter mellom landets 430 kommuner fordi de opplever å ikke få den hjelp de mener de har krav på.

– Begrav velferdsbegrepet

FFO-leder Liv Arum mener begrepet Velferds-Norge må skrinlegges.

– Dette fordi man i realiteten snakker om velferdskommuner, men med svært ulike ressurser og forutsetninger.

– Problemet er at vi har ikke en velferdsstat, vi har 430 velferdskommuner. Og disse har ulike økonomiske rammer, de ulik kompetanse og likevel er det de som skal sette mange av lovene ut i verk og gi den enkelte den retten han eller hun har, sier Arum til TV 2 Nyhetene.

De store forskjellene kommunene imellom gjør at det blir store forskjeller i tjenestetilbudet, kvaliteten og forutsetningen for å gi innbyggerne det de har krav på.

– Det er store forskjeller fra i forhold til måten de oppfyller den individuelle retten på. Noen steder får folk avslag, andre steder så kan de få en tjeneste, sier Arum.

Store forskjeller

– For eksempel i forhold til brukerstyrt personlig assistent så kan de få noen få timer, eller de kan få mange timer. Det er også så mange variabler i hvordan disse tjenesten ytes, og resultatet er store forskjeller for den enkelte bruker, forklarer Arum.

Vi lever i det dilemma hvor folk har en individuell rett, men det er 430 kommuner som skal oppfylle den retten. Og det går ganske dårlig, presiserer Arum overfor TV 2 Nyhetene.

– Hvilket bilde tegner du av velferds-Norge i dag?

– En av baksidene er jo at forskjells-Norge blir større og større, og fordelingen mellom ulike grupper i vårt samfunn blir skjevere år etter år, avslutter Arum.