– Er de fete klar over hvor mye de koster samfunnet i kroner og øre?
Utspillet fra Erik Lundesgaard i Gamle Oslo Høyre blir kalt forkastelig, uriktig og krenkende av fagfolk og overvektige.
Erik Lundesgaard er forlegger, forfatter og kanskje mest kjent for å ha utgitt boken «Skikk og bruk» i 2005.
I mandagens kronikk i VG spør Lundesgaard:
– Bør de som ikke tar ansvar for egen helse ved å utvikle såkalte livsstilssykdommer selv betale for de utgifter de pårører samfunnet?
Høyre støtter ikke utspillet, og Lundesgaard vil ikke stille på TV. Men han fastholder synspunktene.
Lev usunt – betal selv
Utgangspunktet er at han vil understreke ansvaret for eget liv og helse.
– Er det riktig at de som passer på seg selv og ikke får livsstilssykdommer skal betale for alle de som ikke gjør det? spør han videre.
Helge Hafsås er en av de første som ble operert for sykelig overvekt i Norge. Han reagerer kraftig på spørsmålene.
– Nedverdigende
– Når vi har politikere som gjør sånne uttrykk som det han i Høyre har gjort i VG her så er det skremmende. Det er nedverdigende, og han krenker en hel gruppe.
Hvis Hafsås hadde måttet betale selv for sine operasjoner, er han redd han ikke ville hatt råd og at han kunne vært død i dag av ulike følgesykdommer.
– Jeg gikk fra å være ufør til full jobb. Det er ikke sikkert jeg hadde levd i dag, sier Hafsås
– Dette her utspillet er helt forkastelig. Vil det si at de som røyker skal betale når de må operere for lungekreft? spør Hafsås.
Åttte år etter operasjonen satser ungdomsarbeider Helge Hafsås nå på nyåpning i november av Essostasjonen på Beitostølen som har vært stengt i to måneder.
– Min drøm er nå at vi skal få opp igjen butikken og bensinstasjonen. Med frukt, grønt, og yoghurt. Her har folk det alternative hjørnet til det litt mer usunne hjørne, sier Hafsås.
Halverte vekten
Hafsås krympet kroppen fra 180 til 95 kilo etter at kirurger fjernet halve magesekken, hele galleblæren og reduserte tynntarmen så kroppen tok opp mindre fett.
Senere måtte kirurger operere vekk hud som ble til overs.
Helsevesenet brukte et par hundre tusen kroner for å få Hafsås i arbeid igjen.
Det er vel anvendte penger og god samfunnsøkonomi for å unngå livslang uførhet og store kostnader til følgesykdommer, mener leder i Norsk forening for fedmeforskning, Jøran Hjelmesæth.
– Flaks og uflaks
Han er også leder for senteret for sykelig overvekt ved sykehuset i Vestfold og sier det er umulig å si hvem som selv har skyld i egen sykdom fordi mange faktorer spiller inn, også flaks.
– Det har med både arv og økende alder å gjøre og veldig mange andre ting. Og til syvende og sist så har det kanskje med flaks og uflaks hvem av de overvektige som får diabetes eller andre følgesykdommer, sier Hjelmesæth.
Da blir det umulig å si hvem som selv har skyld i sykdom.
Antifedmelov
Han påpeker at vårt samfunn med mye fokus på god mat og lite aktivitet bidrar til fedmeepidemien.
Han ber heller politikere støtte sunne aktiviteter og øke avgifter på usunn mat, og viser til at den omstridte røykeloven ble en suksess.
– Man kunne lage kanskje noen antifedmelover som kunne hjelpe folk til å endre livsstil, sier han.
– Jeg følte fysisk ubehag, sier han om reaskjonen da han leste Lundgaards kronikk.
Mange reagerer på å regnestykker over hva folk koster samfunnet, men skal en først regne på det, viser Jan Arild Snoen i Minerva til forskning som viser at det er slanke som koster samfunnet mest.
– Den forskningen jeg har sett viser at fete og overvektige er billigere for det offentlige. Riktignok er det sånn at de belaster det mer i en periode, men mye mindre på slutten av livet fordi slanke lever lenger.