VANSKELIG: Gågata i Lillestrøm har blitt et mareritt for blide.  (Foto: TV 2 )
VANSKELIG: Gågata i Lillestrøm har blitt et mareritt for blide. (Foto: TV 2 )

Gata ble hinderløype for blinde

Gågata i Lillestrøm skulle være et foregangseksempel. Det ble brukt tid og ressurser på at gata skulle være perfekt tilrettelagt for blinde og handicappede. I steden ble det en hinderløype for de blinde.

Gågata i Lillestrøm skulle være et foregangseksempel. Det ble brukt tid og ressurser på at gata skulle være perfekt tilrettelagt for blinde og handicappede. I steden ble det en hinderløype for de blinde.

– Her oppover er det mye rart, sier svaksynte Kjell Magnus Jenssen. Han har tatt med TV 2 Nyhetene til Lillestrøms nye paradegate. I bakken er det lagt ned flere hundre meter med stein som utgjør en såkalt ledelinje for blinde.

Linja har spor som skal sørge for at blinde med stokk skal kunne føle seg fram, uten å være redde for hindringer i veien. Kjell-Magnus demonstrerer hvorfor resultatet har blitt noe annerledes enn målet var.

– Du kan jo se hva som skjer, sier han, og går med staven midt i leden. Etter 10 meter går han rett på en lyktestolpe.

– Og det gjelder alle stolpene oppover, forteller han.

Foregangskommune

Det er Skedsmo kommunestyre som har vedtatt at de skal være en pilotkommune når det kommer til såkalt universell utforming. Derfor ble det lagt mye ressurser i at gata skulle være riktig tilrettelagt for alle. Men Kjell-Magnus er ikke ferdig med å vise eksempler.

– Sykkelstativene er plassert slik at sykler står med forhjulet midt i ledelinja. En stor steinstatue er lagt slik at de som følger leden vil snuble. Gjerdene til uteserveringsstedene i gågata står midt i ledelinja. Alle lyktestolpene står i veien langs begge sider av gågata, ca hver trettiende meter.

–Og denne kaller vi kneknuseren, sier Jenssen når vi kommer litt opp i gata. Han viser oss en stor steinblokk som skal hindre biler i å kjøre gjennom. Den er omtrent en halv meter høy, og står plassert midt i ledelinja.

– Jeg skjønner ikke hvor de har vært hen, sier han.

Må utbedres

Da det ble klart hvor omfattende feilene var valgte Blindeforbundet å anmelde kommunen til likestillings- og diskrimineringsombudet. Nå har dommen falt. Gågata må utbedres, for den bryter tilgjengelighetsloven.

– De som er ansatt i kommunen må jo ta den utdannelsen de trenger for å lære seg om universell utforming og den biten, ellers nytter det ikke, sier han oppgitt.

For regjeringen har bestemt at hele landet skal være universelt utformet innen 2025. Dermed skal uteområder, skoler, kontorer og gater være tilrettelagt for både blinde, rullestolbrukere, folk med barnevogn og rullator.

Jenssen håper eksemplet i Lillestrøm sørger for at andre kommuner slipper å gå i samme felle.

– Dyr lærepenge

– Kan kommunen for lite? spør vi kommunalteknisk sjef i Skedsmo kommune, Birger Marøy.

– Når det gjelder uteplasser og gater er det forholdsvis nytt, så vi får sikkert en lærdom av dette, sier han.

Han legger vekt på at kommunen brukte en kontrollgruppe før byggingen startet, som hadde mulighet til å komme med innvendinger, men at det var få innspill.

– Men burde dere ikke ha sett dette?

– Jo, det kan du si, fortsetter han. Sånn som kneknuseren der, den ser vi jo at vi må gjøre noe med.

Gata kostet 60 millioner kroner å bygge ferdig. Nå utreder kommunen hva de skal gjøre for å utbedre feilene. Antakeligvis vil hele ledelinja måtte flyttes. Et tidlgiere anslag fra kommunen antydet en prislapp på 440 000 kroner.

– Jeg tror det blir mer enn det, sier Marøy.

– Hva tenker du om det?

– Det er selvsagt synd, for det er mye penger, avslutter han.