AVVISER KRITIKKEN: Pål Lønseth mener sikkerhetsproblemet ikke er så stort som Frp skal ha det til. (Foto: Larsen, Håkon Mosvold/SCANPIX)
AVVISER KRITIKKEN: Pål Lønseth mener sikkerhetsproblemet ikke er så stort som Frp skal ha det til. (Foto: Larsen, Håkon Mosvold/SCANPIX)

Justisdepartementet mener Frp overdriver asyl-problemet

Likevel medgir statssekretær Pål Lønseth at nesten 3000 forsvunne asylsøkere utgjør et sikkerhetsproblem.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Ferske tall fra Utlendingsdirektoratet (UDI) viser at 2824 personer forsvant fra asylmottak i Norge i løpet av de åtte første månedene i 2010.

Disse tallene får Frps innvandringspolitiske talsmann Per-Willy Amundsen til å rase. Han mener regjeringen burde gjort mer for å løse problemet, og at de forsvunne asylsøkerne representerer et alvorlig sikkerhetsproblem.

Ikke et norsk problem

Det avviser delvis statssekretær Pål K. Lønseth (Ap).

– Det er en fordel for staten at vi kjenner identiteten til alle personer som er i Norge, og at vi vet hvor de befinner seg. Men Frp fremstiller dette som et norsk problem. Det er det ikke. Vi lever i en global verden, og som en del av Schengen-samarbeidet vil personer kunne komme - og reise fra Norge. Alternativet er at vi hadde bygget murer rundt landets grenser, og det ønsker vi ikke. Det ville også været ekstremt kostbart.

Han tror mange av de forsvunne asylsøkerne har dratt til andre land.

– Hvilke land er det snakk om?

– Det er det vanskelig å si noe sikkert om. En del blir værende i landet også, og bor hos venner eller familie. Jeg erkjenner at det kan være et sikkerhetsproblem, men jeg synes Frp overdriver omfanget.

Ikke god integrering

Det er uansett ikke et alternativ for regjeringen å stenge asylsøkerne inne i lukkede mottak.

– 30 prosent av asylsøkerne får opphold i Norge. Det ville være en ekstremt dårlig start på integreringsprosessen å begynne med å fengsle dem. Jeg tror ikke jeg kan ta Per-Willy Amundsen seriøst med hans utspill, sier statssekretæren til tv2.no.

– I Frps alternative statsbudsjett har de ikke satt av en krone til de tiltakene Amundsen etterlyser.

LES OGSÅ: NOAS: Mange barn blant de utsendte 

Nye lovforslag

Pål Lønseth viser til kommende lovforslag, som nå er til høring, med frist 6. oktober. Her vil hovedpunktene være senkning av terskelen for bruk av frihetsberøvelse og nye regler for håndtering av saker hvor det er tvil om identiteten til asylsøkerne.

Han sier det også vil være aktuelt å se på andre virkemidler, men vil ikke avsløre konkrete detaljer ennå.

Lønseth understreker at det parallelt jobbes for å bedre sikkerheten til de enslige mindreårige, som kan bli ofre for menneskehandel eller andre overgrep.

– Det er et tett samarbeid mellom politiet og egne ansatte i mottak som jobber spesielt med gruppen, sier Lønseth. Han viser også til lovforslag som utarbeides i Barne- og likestillingsdepartementet, hvor man vurderer at barna med hurtig vedtak i Barnevernet kan settes under omsorg i fosterhjem eller barnevernsinstitusjon.

– Det er i alle fall ikke aktuelt å gjøre som Frp vil. De foreslår lukkede mottak for mindreårige. Hvordan skulle det ende? Frihetsberøve mindreårige fordi de kan bli ofre?

– Burde dere ha gjort mer tidligere?

– Jeg tiltrådte som statssekretær i fjor høst, og er mer opptatt av hva som gjøres nå.

Tirill Sjøvoll, leder i Press. (Foto: Press.no)

Frykter for barnas sikkerhet

Leder i Redd Barnas ungdomsorganisasjon Press, Tirill Sjøvoll, sier til tv2.no at de tar sterk avstand fra Frps forslag om lukkende mottak for mindreårige.

– Dersom selve forsvinningen hadde vært det eneste problemet, hadde det sikkert vært en grei løsning. Men jeg er enig med statssekretær Pål Lønseth i at dette ikke er et alternativ. Det er barnas helhetlige omsorg som må stå i fokus.

Organisasjonen mener barna ville være tjent med at ansvaret ble flyttet fra utlendingsmyndighetene og over til Barnevernet. De mener det her finnes bedre kompetanse og bedre bemanning som ville gitt barna tettere omsorg.

Hun er positiv til forslaget som utarbeides i Barne- og likestillingsdepartementet, men frykter at det bare er de antatt mest utsatte som vil kunne få hjelp.

– I dagens mottak er oppfølgingen varierende. Det er mangel på både menneskelige og materielle ressurser, og man må få flere forebyggende tiltak for å hindre at barna får problemer. Men vi har fått signaler fra departementet om at en slik overføring heller ikke vil komme i neste budsjettperiode. Det var veldig dårlige nyheter, sier Sjøvoll.