Barnas mobilbruk vekker bekymring hos foreldrene. (Illustrasjonsbilde). (Foto: Colourbox)
Barnas mobilbruk vekker bekymring hos foreldrene. (Illustrasjonsbilde). (Foto: Colourbox)

Nå får du kontroll over barnas mobilbruk

Om en uke lanseres «Bipper», den ultimate mobiltjenesten for den bekymrede forelder.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Om en uke lanseres den både hyllede og utskjelte mobiltjenesten «Bipper». God morgen Norge prater i dag med gründeren, Silje Vallestad.

Vallestad er, født i Tromsø, oppvokst i Florø og med østlandsdialekt, som hun selv sier det. Hun beskriver seg selv som «idealistisk fredsarbeider». Før Bipper-prosjektet ante hun nesten ingenting om teknologi. Hun trodde heller aldri at hun skulle bli noe som kan lignet en businesskvinne.

– Jeg skulle jo skape en bedre verden, ikke drive business. «Bipper» gir jo da også mye av overskuddet til veldedige formål. Det betyr mye for meg at vi ikke kun driver med profitt, sier hun.

Bipper blir født

– For fire år siden, når eldstedatteren min var seks år, kom hun på døren med en jevnaldrende venninne med en mobiltelefon i hånden. Jeg var 19 år når jeg fikk min første mobil, plutselig var de seks år, så her har noe skjedd, sier Silje.

Hun sier at det satte i gang en prosess i henne, og lurte på om hun også måtte gi datteren sin en mobiltelefon. Når hun begynte å google på nettet, ble hun bekymret over farene, som mobbing og kontakt med fremmede.

Selv om Vallestad er idealist, sier hun at man ikke kan endre verden, i hvert fall ikke på dette punktet.

– Man må bare ta valg utifra hvordan realitetene er, sier hun.

Hun valgte da å finne på en tjeneste som begrenset mobilbruken til barna.

– Jeg ville ha et kommunikasjonsprodukt som gjorde det enklere for meg å få kontakt med barna mine på skolen. Jeg føler at som småbarnsforelder så er det min rett og plikt å kunne bestemme hvordan barna bruker mobilen sin.

Overvåkning eller ikke overvåkning

Filosof Einar Øverenget er klar over problemstillingen og at barna blir presset av sine jevnaldrende til å skaffe seg mobiltelefon.

– Konformiteten er ganske sterk. Vi vil gjerne være som alle andre.

Vallestad sier at Bipper er hovedsakelig ment for å kunne sette grenser på barnas mobilbruk, og gi barna trygghet gjennom et nødnummer. Tjenesten lar foreldrene bestemme hvem barna kan ha kontakt med på sin mobiltelefon, og når, hvor og hvor mye de kan bruke den, via en personlig nettside. Tjensten inkluderer også en trygghetsalarm og en lokaliseringstjeneste.

Trygghetsalarmen innebærer et nødnummer som barnet kan ringe. Samtalen vil da gå til eksempelvis fem valgfrie personer samtidig, samtidig som alle får en SMS med et kart som viser hvor barnet var når det valgte å aktivere trygghetsalarmen.

Bipper tilbys sammen med et abbonement fra Tele2.

Øverenget er småskeptisk til konseptet, selv om han anerkjenner foreldrenes behov for trygghet rundt barna sine.

– Sporingsverktøy og trygghetsalarmen har ikke noe med begrensning av bruken av mobiltelefonen å gjøre. Disse har noen prinsippielle problemer som jeg synes er litt spennende, sier han og presenterer et scenario hvor noen kidnapper ungen og kaster mobiltelefonen.

– Foreldre er ekstremt trygghetssøkende. Spørsmålet er hvor langt dette skal gå. Blir det neste å operere inn en sporingsbrikke på barnet, slik at vi er helt trygge?, spør han retorisk.

Dessuten påpeker han at foreldre som bruker tjenesten må passe seg for å ikke ta for mye ansvar bort fra barnet og ikke gi dem en følelse av falsk trygghet.

– Datatilsynet er kritisk uansett

Vallestad, på sin side mener at hun har funnet den gylne middelveien gjennom å sette visse begrensninger på selve tjenesten.

– Vi har en absolutt begrensning på antall ganger man kan bruke lokaliseringstjenesten, tre ganger i døgnet. Foreldrene får heller ikke lov å avlytte samtaler og de kan heller ikke se når telefonen brukes, sier hun.

Datatilsynet har tidligere vært kritiske mot tjenesten, og kalte også Vallestad inn på teppet i august i år.

– Vi har vært i dialog med Datatilsynet siden 2009. Det er kun lokaliseringstjenesten de er litt skeptiske til. Møtet med dem gikk som forventet. Jeg tror at Datatilsynet alltid kommer til å være kritiske uansett hva vi gjør, sier Vallestad og påpeker at det finnes mye mer rendyrkede overvåkingstjenester på markedet allerede.

– De har ingen begrensninger på hvor mange ganger du kan sjekke posisjonen til barnet. Vi har satt en absolutt begrensning på tre ganger daglig. Jeg har faktisk fått meldinger fra mange foreldre som mener at det er for strengt.

– Jeg tror faktisk at Datatilsynet selv er litt lei av debatten rundt «Bipper». Vi er uansett den snilleste gutten i klassen, sier hun og peker på at det har eksistert lokaliseringstjenester siden 2001, eksempelvis Buddy.