Tor_Aksel_Busch_og_Bjornstad (Foto: Holm, Morten )
Tor_Aksel_Busch_og_Bjornstad (Foto: Holm, Morten )

– Provokasjon fra Riksadvokaten

– Grotesk at riksadvokat Busch ber Gjenopptakelseskommisjonen granske pengebeviset, sier Ketil Bjørnstad, forfatter og støttespilleren til Arne Treholt gjennom en årrekke.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Hanne Skartveit, politisk redaktør i VG og Ketil Bjørnstad, forfatter og komponist, skriver i dag hver sin svik-kronikk i henholdsvis i VG og Aftenposten. Men de er uenige om hvem som svek hvem.

I «Han som svek oss alle» i VG minner Skartveit oss på at Treholt, tross alt, gjorde nettopp det. Bjørnstad derimot, mener det er pressen som svek Treholt, og at enkelte journalister fortsatt gjør det. Det skriver han i sin egen kronikk «Pressens svik».

– Jeg syns det er grotesk at riksadvokaten anbefaler at Gjenopptakelseskommisjonen vurderer pengebeviset på nytt. Det var nettopp samme kommisjon som ikke tok pengebeviset på alvor forrige runde. Da stilte forsvarerne med fototekniske eksperter som Gjenopptakelseskommisjonen hadde all grunn til å avhøre. Det gjorde de ikke, sier Bjørnstad til God morgen Norge

– Nå skal de plutselig få troverdighet, bare fordi Janne Kristiansen (lederen av kommisjonen, journ.anm) har gått av? Det tror jeg ikke noe på, sier han.

Roser Busch

Skartveit roser derimot riksadvokat Tor-Aksel Busch for grepet han gjør.

– Det var elegant gjort av Busch, synes jeg. Nå får kommisjonen komme til bunns i pengebeviset før saken går videre, sier hun.

Men hun påpeker at det er fortsatt tre ting som står fast i Treholt-saken.

– Han møtte høytstående KGB-offiserer i dyp hemmelighet, han overleverte hemmelig materiale, og han mottok penger fra Saddam Hussein fra Irak og fra KGB. Saken hviler på veldig mye mer enn pengebeviset, mener hun.

Les også: Per Sandberg spår gjenopptakelse

Beviskrisen 1984

Bjørnstad er ikke enig, og sier det kun er et rykte at pengebeviset er sentralt for domfellelsen. Han mener at dommen fra 1985 slår fast at det ikke fins noen fysiske bevis for overlevering av hemmeligstemplet materiale, bortsett fra pengekofferten.

– I november -84 var det en såkalt «beviskrise» i Treholt-saken. Det skrev Dagsavisen veldig bra i «Nå vakler tiltalen». Det var grunnen til at vi fikk pengebeviset. Plutselig skiftet de ståsted, og siden den gang var det bare overvåkingspolitiets agenda vi leste om i avisene frem til starten av februar, sier Bjørnstad.

Forsvareren til Treholt, Arne Haugestad påstod allerede for 20 år siden at man ikke kan gjemme såpass mye penger i én koffert

– Han har brukt hele resten av livet sitt på å prøve å bevise det. Først nå etter hans død, er pengekofferten sentral igjen. Når kom tvilen Treholt til gode?, spør Bjørnstad retorisk, og sier vi må huske på de politiske undertonene mot venstresiden i Arbeiderpartiet som Treholt var en del av.

Bjørnstad sier at man var veldig opptatt av å stemple Treholt som en kald, pengegrisk person og som den klassiske, mytiske spionen.

– De forhold han var skyldig i er innenfor strafferammene av tjenestemannsloven, som er tre år. I stedet laget vi en spion av ham, ga ham 20 års fengsel og ødela en hel familie. Det er uhyggelig at de journalistene som dekket saken den gangen fortsatt står bak dommen mot ham, sier Bjørnstad.

Han sikter til noe han beskriver som «trekløveret» i sin kronikk i Aftenposten: Harald Stanghelle (Aftenposten), Halvor Elvik (Dagbladet) og Olav Versto (VG).

– Sovjeterne var verre enn vi trodde

Skartveit understreker at hun på 80-tallet demonstrerte mot utplassering av atomvåpen i Vest-Europa og mot Ronald Reagen og at hun dermed selv tilhørte noe enkelte kan kalle venstrefløyen.

– Men i ettertid har vi sett at lederne i Sovjetunionen var enda verre enn vi trodde den gangen. Reagan hadde rett. Og i dette klimaet konspirerte Treholt med den andre siden, sier Skartveit.

Skartveit reagerer også mot kritikken av «trekløveret». Hun peker på avsløringen til Harald Stanghelle om at MOSSAD fikk tillatelse til å være med å avhøre palestinske flyktninger. Hun minner også om Halvor Elviks kritikk av daværende forssvarssjef Bull-Hansens påstander om at rettssaken har kostet flere forsvarsbudsjetter

– De journalistene har en solid journalistisk plattform langt utover Treholt-saken, sier hun.

Overbevist om frikjennelse

Skartveit spår at det eneste som kommer ut av en granskning, er et nytt kapittel om overvåkingstjenestens ulovlige metoder på 80-tallet, som for øvrig allerede er gjennomgått av Lund-kommisjonen.

Bjørnstad er derimot overbevist om at Treholt blir frikjent dersom pengekofferten viser seg å være falsk.

– Det er jo det eneste beviset i saken. Da han ble arrestert ventet alle graderte dokumenter i kofferten, og det var det ikke. Man fant ingenting, selv etter å ha overvåket ham i årevis, sier Bjørnstad.

Bjørnstad sier det eneste Treholt er skyldig i, er å møte uheldige folk på et uheldig tidspunkt. Han setter sin lit til at den nye generasjons journalister, som ikke er farget av den kalde krigen, får sannheten frem i lyset.