Grete Faremo hyller «Armadillo» og mener at den skaper en viktig debatt (Foto: TV 2)
Grete Faremo hyller «Armadillo» og mener at den skaper en viktig debatt (Foto: TV 2)

Forsvarsministeren hyller «Armadillo»

Grete Faremo er overrasket over at krigsdokumentaren skaper reaksjoner hos enkelte. Hun sier det er en viktig film som gir grunnlag for debatt.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Dokumentaren «Armadillo» har skapt reaksjoner hos mange for sin usminkede skildring av danske soldaters hverdag i Afghanistan. Men den hylles av forsvarsministeren som mener at den er viktig for demokratiet fordi den skaper en viktig debatt.

– Den er åpen om krigshandlinger. De er brutale og gir et grunnlag for en diskusjon om hvilke verdier og holdninger som kreves av soldatyrket, sier Grete faremo til God morgen Norge.

Forsvarsminsteren sier hun lenge har ønsket åpenhet rundt krig, slik at vi skal kunne ta diskusjonen både om det er rett å være i Afghanistan og om hvilket oppdrag vi har.

– Filmen bidrar til nettopp det, sier hun.

– Vi er ikke i krig.

Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen sier at selv med stridende styrker i et fremmed land, er ikke Norge i krig, folkerettslig sett. Han sier at det er et prinsipp det er viktig å holde på.

– Det går faktisk an å ha to ting i hodet samtidig. Våre soldater ville hatt en mye mer vanskelig hverdag hvis afghanske soldater ble lovlig stridende og skulle behandles som det, og ikke som kriminelle som de er nå, sier han.

– Men for alle praktiske formål, så oppleves dette som krig. Denne situasjonen er vår tids fremherskende form for væpnet konflikt, legger han til.

Diesen sier at den folkerettslige betydningen av krig er avleggs, fordi den tar utgangspunkt i en type konflikt som nesten er blitt borte.

– Hverdagsbetydningen av ordet krig, betyr noe helt annet, og det skaper selvsagt forvirring, sier Diesen.

Allikevel mener han at norske soldater i Afghanistan bør behandles som krigshelter.

– Det er en folkerettslig forskjell, men et behov for å kommunisere hva soldatenes hverdag er, som f.eks. gjennom dekorasjoner og krigspensjoner, sier Diesen.

Faremo er enig og synes norske soldater fortjener all den anerkjennelsen de kan få.

– De som opererer i Afghanistan stiller på lik linje med våre tidligere krigshelter.

Soldatgruppene i Afghanistan har en sterk ytre fiende. De er avskåret for kontakten med venner, familie og kolleger hjemme, og utvikler et sterkt samhold i Afghanistan som kan utvikle normer og regler som er annerledes enn her hjemme. Bilde fra filmen «Armadillo» (Foto: armadillothemovie)

Overrasket forsvarsminister

Fotojournalist i VG, Harald Henden, har nettopp kommet tilbake fra Afghanistan og kan fortelle om tøffe kår for norske soldater.

– Særlig etter at norske soldater begynte å mentorere en afghansk bataljon, har de en minst like belastende hverdag som den skildret i «Armadillo». Nordmenn har det nå tøffere enn før. Tidligere har Norge veiledet afghanske avdelinger på stabsnivå, nå er nordmenn sammen med afghanske soldater i kamp med opprøre. En av avdelingene var i kamp med opprørere hele 11 ganger på seks uker, forteller han.

Faremo sier hun er overrasket over at enkelte har blitt sjokkert over ting som skildres i filmen.

– Jeg er egentlig overrasket over den tilsynelatende overraskelsen blant det norske folk om hva dette dreier seg om. For meg var dette mye mer gjenkjennelig, sier hun.

Henden vedgår at det er mulig at pressen har vært litt for forsiktige i dekningen av striden i Afghanistan.

– Her er det en balansegang på hva man kan presentere og hvor brutalt det kan gjøres. Det moderne våpen gjør med en menneskekropp, er helt forferdelig. I en avis som VG er det vanskelig å sette alt på trykk, der må vi være forsiktige. Den største utfordringen for meg er å ta bilder som ikke er ren voldspornografi, men som kan presenteres og få tankene til leserne i gang, sier han.

Posttraumatisk stress

Sverre Diesen sier de norske soldatene er godt forberedt for sine oppdrag i Afghanistan, men han kan likevel ikke utelukke at de får problemer når de kommer tilbake.

– Våre soldater er vesentlig bedre forberedt enn det de var i Libanon-perioden, da vi satte ut en annonse i avisen et par uker før de ble sendt ut. Vi visste ingenting om deres motivasjon for å søke seg dit eller deres mentale robusthet.

Nå er både seleksjonen, treningen og oppfølgingen vesentlig bedre. Likevel tilsier all statistikk at vi kommer til å få noen tilfeller av possttraumatiske lidelser, advarer Diesen.