lian_begravelse (Foto: TV 2)
lian_begravelse (Foto: TV 2)

Soldat Christian Lian bisatt i Oddernes kirke

Løytnant Christian Lian er den første av de fire drepte soldatene som er bisatt.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Onsdag ble løytnant Christian Lian bisatt i Oddernes kirke, som den første av de fire norske soldatene som omkom i Afghanistan 27.juni.

Ordfører Per Sigurd Sørensen i Kristiansand var på plass sammen med sivile og folk fra Forsvaret da trompetsignalet «bønnesignal» ble blåst av trompetister fra Forsvaret.

LES OGSÅ: Kistene med de falne soldatene har kommet hjem igjen

Døde i pansret bil

Sørlendingen Lian mistet livet da bilen han satt i sammen med tre andre soldater kjørte på en veibombe i Almar-distriktet i Afghanistans Faryab-provins en søndag ettermiddag. Lian ble 31 år gammel.

Lian satt i en pansret Iveco da veibomben gikk av og drepte ham og de tre andre norske soldatene i bilen; kvartermester Andreas Eldjarn, orlogskaptein Trond André Bolle og fenrik Simen Tokle.

Lian tilhørte Kystjegerkommandoen og var en del av det norske MOT-teamet i Maimana. Oppgaven til MOT-teamet er å samle inn informasjon til det norske PRT-et og føre samtaler og holde kontakt med sivilbefolkningen i området.

LES OGSÅ: Det siste bildet av de drepte norske soldatene

Var nygift

I minnetalen som kontreadmiral og generalinspektør for Sjøforsvaret Haakon Bruun-Hanssen fremførte, beskrives 31-åringen som «den komplette kystjeger».

– For sine kollegaer var Christian den komplette kystjeger, med en fullstendig lojalitet til avdelingen og alle de som tjenestegjør der. Han beskrives som en dedikert og enestående soldat, en fantastisk kollega, og en blid sørlending som alltid hadde smilet på lur. Christian var nygift og veldig opptatt av Hege, sin familie og deres hund Whiskey.

– Han var en friluftsmann som dyrket jakt og friluftsliv. Det var mange håp og planer for framtiden, men nå blir det annerledes for mange. Tapet av Christian rammer oss alle i Forsvaret. Som soldater er vi en stor familie og vi sørger over våre omkomne, men vi vet at det største tapet og den tyngste sorgen bæres av den nærmeste familien, het det i minnetalen.