Asylsøkere som ble bostedsløse etter brannen på asylmottaket på Lierskogen natt til onsdag, ventet på å bli transportert vekk i busser. Tre brakker ble totalt ødelagt etter brannen på ventemottaket på Lierskogen. Velkommen-skiltet står fortsatt uskadet. (Foto: Montasje)
Asylsøkere som ble bostedsløse etter brannen på asylmottaket på Lierskogen natt til onsdag, ventet på å bli transportert vekk i busser. Tre brakker ble totalt ødelagt etter brannen på ventemottaket på Lierskogen. Velkommen-skiltet står fortsatt uskadet. (Foto: Montasje)

94 av 140 beboere på Lier skulle kastes ut

Ventemottakene skulle bidra til at flere asylsøkere med avslag reiste hjem, viser ny rapport.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Ved å gjøre det mindre attraktivt å bo i Norge gjennom svært nøkterne boforhold skulle ventemottakene motivere til retur til hjemlandet, viser en ny rapport som Justis- og politidepartementet offentliggjorde onsdag.

Ifølge rapporten bodde det ved årsskiftet 94 personer på Lier ventemottak som hadde fått endelig avslag på sin asylsøknad. Per 6. juli befant det seg 141 beboere på dette ventemottaket.

På Fagerli ventemottak befant det seg 72 personer med samme status ved årsskiftet.

– Virker passiviserende

– En viktig årsak til at kun en liten andel avviste asylsøkere ender opp i ventemottakene skyldes det at familier med syke barn og syke personer med endelig avslag har beholdt retten til å bo i ordinære mottak, heter det i rapporten.

LES RAPPORTEN HER (ekstern lenke)

Rapporten fra NTNU, som er laget på oppdrag fra Justis- og politidepartementet, viser at den nøkterne standarden heller bidrar til at tilbudet ikke benyttes.

I dag bor kun en liten andel av avviste asylsøkere i slike mottak.

I stedet virker mottakene passiviserende, samt at de bidrar til asosial atferd, rusmisbruk og konflikter.

Konklusjonen i rapporten «Avviste asylsøkere og ventemottaksordningen» er at ordningen spiller liten rolle i returarbeidet. Økningen i returtallene den siste tiden skyldes andre faktorer enn ventemottakene.

Ifølge UDI har 45 personer returnert frivillig fra ventemottak i 2010.

– Må endres

Rapporten anbefaler at dagens ventemottaksordning utvides og endres. Den bør i større grad legge vekt på returrettede aktiviteter i det forskerne kaller «utreisesentre».

Forskerne mener det er vanskelig å gi entydige råd om hvilke endringer som bør gjøres.

De anbefaler likevel utvidelse av kompetansehevende returrettede tilbud, avskaffing av kantine og innføring av reduserte basisutbetalinger, samt flere retursamtaler.

(tv2nyhetene/NTB)