Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Når barn tegner himmelen er den oftest knallblå, med en fin gul sol på. Men lyset fra solen er egentlig helt hvitt, og himmelen kullsort.

Fargene varierer gjennom dagen. Om kvelden blir himmelen varmere i fargen, før solen synker rød ned under horisonten.

Det som fargelegger himmelen er luften i atmosfæren.

Alle fargene på skjermen din er bygget opp av røde, grønne og blå bildepunkt. (Foto: wikimedia commons)

Ulike bølgelengder

Lyset fra solen er hvitt fordi det består av lys med ulike bølgelengder. Bruker du lupe på skjermen du kikker på nå, ser du det samme der: Hvitt er laget av røde, grønn og blå lysende punkt.

– Fargene spres utover når det hvite lyset treffer gassmolekyler og støvpartikler i atmosfæren, forklarer Storm-meteorolog Brynhild Berge Sjølingstad.

– Blått lys har kortest bølgelengde og spres mest, derfor vil himmelen se blå ut fra bakken.

Et prisme klarer å bryte det hvite lyset opp i de enkelte bølgelengdene som det består av. (Foto: Wikimedia Commons)

Lurer du på noe knyttet til vær og vind? Spør Storm-meteorologene på facebooksiden til storm.no!

Tykkere lag

Når solen nærmer seg horisonten passerer lyset gjennom et mye tykkere lag med atmosfære enn når solen står rett over oss.

– Det blå lyset vil da spres bort fra oss, forteller Sjølingstad, mens det oransje og røde lyset som har lengre bølgelengder spres mindre og når øyet vårt.

Er det mye støv i atmosfæren blir rød-fargene ekstra kraftige, som under vulkanutbruddet på Island i vår.

Har du tatt noen flotte solnedgangsbilder? Del dem med oss på facebooksiden til storm.no!

Slik ser solnedgangen ut på Mars. Der er himmelen rød av støv, og farges såvidt blå av solen. (Foto: NASA)