EKSPERT: Jusprofessor Jan Fridthjof Bernt. (Foto: Sven Are Nydal)
EKSPERT: Jusprofessor Jan Fridthjof Bernt. (Foto: Sven Are Nydal)

Mener økonomien får styre velferdstjenestene

Myndighetene svikter nærmest totalt når det gjelder å sikre at mennesker får den hjelpen de har krav på etter loven, mener jusprofessor Jan Fridthjof Bernt.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Beslutningsvegring, ansvarsfraskrivelse og klare lovbrudd er kjente problemstillinger for jusprofessor Jan Fridthjof Bernt, blant landets fremste eksperter innen kommunal-, helse- og sosialrett.

– Det som har skjedd de siste tyve årene er jo det at man i økende grad har fått fokus på økonomikontrollen innenfor velferdstjenestene og det er helt nødvendig. Men det som er galt er at man etter hvert har blitt veldig ensidig fokusert på økonomikontroll. Det finnes ingen tilsvarende effektiv kontroll med at de tjenestene som gis oppfyller de kravene som lovgiver forventer, sier Bernt til TV 2 Nyhetene.

Se lengre intervju med Bernt i TV 2 Nyhetskanalen her: (Artikkelen fortsetter under).

Lovbrudd

TV 2 har i flere reportasjer satt fokus på et sentralt tema i velferds-Norge. Det finnes en rekke lovfestede rettigheter som skal sikre at mennesker med ulike behov og diagnoser, får den hjelpen de trenger. Men i alt for mange tilfeller brytes loven.

– Den modellen vi i dag har er jo en modell som bærer preg av at man har lovet mye mer enn man kan holde, sier Bernt.

Han mener dagens system ivaretar de sterkeste gruppene i samfunnet.

– De får sine velferdstjenester, mens de svakeste gruppene hele tiden blir skjøvet bak i køen under henvisning til økonomiske problemer. Og dette er jo både et rettssikkerhetsmessig problem for de som rammes og det er også et demokratisk problem, sier Bernt til TV 2 Nyhetene.

Se nyhetsinnslag om autistiske Andreas som ble sviktet av hjelpeapparatet: (Artikkelen fortsetter under).

Gir opp mot systemet

Bernt mener at det å ha en lovhjemlet rett først og fremst hjelper de ressursrike som klarer å sloss seg frem i systemet. Men mange som trenger hjelp har ofte ikke ressurser til å stå løpet ut. De er nedkjørt og slitne, og gir ofte opp.

– Lovfestede rettigheter er ganske mye verdt hvis man er en ressurssterk person som er i stand til å forfølge saken ved å være pågående overfor tjenestene og ved eventuelt å gå til Sivilombudsmannen, Fylkesmannen og til og med domstolen. Men det er jo de færreste av de som har mest behov for disse tjenestene som har de ressursene, slik at det er et system som egentlig fører til en systematisk skjevfordeling av godene.

– Hva skal på plass hvis ting skal fungere bedre?

– Vi må videreutvikle den tilnærmingen som vi nå etter hvert ser både fra Statens helsetilsyn og fra Riksrevisjonens side hvor man går ut og kontrollerer hvordan tjenstene blir gitt. Ikke bare på individnivå for å konstatere om noen har fått en god tjenste der og da, men om systemene som sådan er slik at det er mulig å gi gode tjenester.

Les også: Norske interesseorganisasjoner: – Vi er ikke fornøyde med hjelpeapparatet

Klageinstans

– Mener du at det er en politiske bevissthet rundt problemet og omfanget av lover som ikke innfris?

– Jeg tror politikerne skjønner dette ganske godt, ja. Og jeg vet jo også at det er ganske mange poltiskere som er opprørt over for eksempel den fullstendig utilstrekkelige støtten til livsopphold som man får i de fleste kommuner i dag, etter sosialtjenesteloven. Men de møter veggen gang på gang i form av Finsansdepartmentet og politikere som da er primært opptatt av den økonomsike ansvarlighet og mindre opptatt av å sørge for at borgerne får det som de tidlgiere er blitt lovet.

Si din mening om velferdssvikten

Norge har forpliktet seg til å følge FNs konvensjon om økonomiske, kulturelle og sosiale rettigheter. Og denne konvensjonen har nå fått en tilleggsprotokoll som går ut på at det skal opptrettes en klageinstans hvor den enkelte borger kan gå å klage om en mener at man ikke har fått sine minimumsrettighetene som konvensjonen forutsetter.

– Norge har imidlertid vist seg meget skeptisk til denne ordningen og det er høyst usikert om vi vil gå med på å ratifisere denen tileggprotokollen, ganske enkelt fordi det er sterke krefter innenfor sentraladministrajonen i Oslo som er svært skeptisk til at man skal ha noen form for kontroll som gjør det mulig å påføre Norge større utgifter med kvalitetssikring av tjenestene.