TRONDHEIM 20090805:
Forkjølet liten jente. Har influensa. Smitte. Smittefare. Bakterier. Forkjølelse. Syk. Har feber. Omsorg fra mor. Lei seg. Trist. Morskjærlighet. Barndom. Bamse.
Foto: Gorm Kallestad / SCANPIX
NB! MODELLKLARERT (Foto: Kallestad, Gorm/SCANPIX)
TRONDHEIM 20090805: Forkjølet liten jente. Har influensa. Smitte. Smittefare. Bakterier. Forkjølelse. Syk. Har feber. Omsorg fra mor. Lei seg. Trist. Morskjærlighet. Barndom. Bamse. Foto: Gorm Kallestad / SCANPIX NB! MODELLKLARERT (Foto: Kallestad, Gorm/SCANPIX)

– Foreldre presses til å droppe rettigheter

Et tungrodd og komplisert hjelpeapparat gjør at folk lar være å søke om hjelp. Ifølge FFO blir foreldre presset til å gi avkall på sine rettigheter.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Kommuner dropper fylkesmannens pålegg om å rette opp feil, og det lages egne regler som innskrenker lovfestede rettigheter.

I tillegg finnes eksempler på at foreldre bes revurdere om barna deres trenger hjelp, for det kan føre til at andre barn ikke får hjelp.

Som TV 2 påpeker i flere reportasjer mangler saksbehandlere kunnskap både om regelverket og om diagnoser.

Les også:Hjertesyke Elliot er en kasteball i hjelpeapparatet

Møter du veggen i velferdsystemet?

Spør juristene Anne There Sortebekk og Heidi Sørlie-Rogne om hjelp i nettmøte onsdag klokken 21.00. Send inn spørsmål allerede nå.

– Får feil informasjon

– Mitt inntrykk er mange som henvender seg med spørsmål ikke får tilstrekkelig informasjon, sier juridisk rådgiver, Anne Therese Sortebekk, ved Funksjonshemmendes fellesorganisasjons rettighetssenter (FFO).

Sortebekk forklarer også at det ofte ikke stilles relevante spørsmål for å kartlegge behov.

– Riktige spørsmål er viktig i forhold til veiledning, og til videre saksbehandling av den enkelte søknad, forklarer Sortebekk.

Les også: Offentlig ansatte kan ikke eget regelverk

Spiller på samvittighet

Bruk av skjønn i vedtak er et annet problem. Noen kommuner lager egne regler som gjør at det i mindre grad blir foretatt individuelle vurderinger, og dermed innskrenkes lovfestede rettigheter, ifølge Sortebekk.

– Et eksempel er at man innfører aldersgrenser på hvem som får støttekontakt, uten individuell vurdering, sier rådgiveren til TV 2 Nyhetene.

Hun sitter også med et inntrykk av at fokuset på økonomi er stort. Individuelle behov kommer i annen rekke.

I saker om spesialundervisning opplever eksempelvis FFO at skolen/kommunen ansvarliggjør foreldre/elever og kommer med uttalelser som at: «Hvis du skal kreve så mye for ditt barn, da kommer det til å gå utover andre barn, som vil få mindre.»

– Slike uttalelser kan utgjøre en barriere fordi man føler lojalitet ovenfor medelever, forteller Sortebekk til TV 2 Nyhetene.

Saksbehandlere overstyrer sakkyndige

– Vi har også erfaring med at saksbehandler setter seg over sakkyndiges vurderinger og ikke legger vekt på disse. Det kan også synes som at det er mye manglende forståelse for hva som er nødvendig og hensiktsmessig for at den enkelte skal kunne fungere i dagliglivet, sier Sortebekk.

Sortebekk mener formålsbestemmelsen i sosialtjenesteloven er ambisiøs, men grunnleggende med tanke på hvordan reglene skal forstås. Likevel oppstår ofte konflikter og uenighet om hvordan man skal tolke regelverket.

Diskriminerende

– Brukerstyrt personlig assistent, støttekontakt og avlastning er ikke «luksustjenester». I enkelte tilfeller kan det virke som at saksbehandler mener bruker skal være glad for å få noe i det hele tatt. Dette oppleves diskriminerende. Eksempler på uttalelser i vedtak: «Det er å forvente at dine aktiviteter tilpasses din funksjonshemming, også i samværet med din sønn. Dette innebærer at du, for å kompensere for fysiske begrensninger, må tilpasse deg dette og finne alternative løsninger.»

Plikten til å legge vekt på hva bruker mener (brukermedvirkning), se blant annet sosialtjenesteloven § 8-4 og opplæringsloven § 5-4, er regler som i for liten grad får reell betydning ved tildeling av tjenester/tiltak, erfarer FFO.

Utmattende prosesser

– Alt dette fører til at den det gjelder ikke får nødvendige tjenester eller at man får dem for sent, noe som åpenbart er en påkjenning. Utmattende prosesser gjør også at man ikke orker å klage og slik sett ikke benytter de ordninger som er ment for å fange opp feil, sier rådgiveren ved FFO.

– Selv der kommunen får pålegg fra fylkesmannen om å rette opp, er det kommuner som trenerer og ikke følger dette opp. De retter heller ikke opp i praksisen sin, slik at etterfølgende vedtak kan innholde samme begrunnelse som fylkesmannen tidligere har underkjent, avslutter Sortebekk.