OMSTRIDT DIREKTIV: Målet med datalagringsdirektivet er å gi myndighetene bedre muligheter til å bekjempe alvorlig kriminalitet ved at opplysninger om tele- og nettrafikk lagres. (Foto: © Colourbox)
OMSTRIDT DIREKTIV: Målet med datalagringsdirektivet er å gi myndighetene bedre muligheter til å bekjempe alvorlig kriminalitet ved at opplysninger om tele- og nettrafikk lagres. (Foto: © Colourbox)

Dette betyr datalagringsdirektivet for deg

Et tryggere Norge, eller overvåking av lovlydige borgere?
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Datalagringsdirektivet ble vedtatt i EU i 2006 og skal etter planen implementeres av alle medlemslandene og EØS-land. Målet med direktivet er å gi myndighetene bedre muligheter til å bekjempe alvorlig kriminalitet ved at opplysninger om tele- og nettrafikk lagres.

Direktivet har skapt voldsom debatt der kritikerne mener det innebærer et urimelig inngrep i privatlivet.

Også i de politiske kretser er det uenighet. Foreløpig er det bare Arbeiderpartiet som er for direktivet. Høyre drøfter saken på landsmøtet våren 2010. Men innad i partiet er det stor uenighet rundt saken.

Men hva vil datalagringsdirektivet ha å si for mannen i gata?

Lagring av telefondata

Om datalagringsdirektivet innføres vil opplysninger om personers telefon- og internettbruk lagres hos telefoni- og internettleverandører i minimum seks måneder, og maksimalt to år.

For menigmann innebærer dette blant annet at det skal lagres informasjon hver gang man kommuniserer via telefon. Ved telekommunikasjon skal følgende lagres;

  • Når man kommuniserer og hvor lenge

  • Hvem man kommuniserer med

  • Hvor man befinner deg når det kommuniseres

Det vil også lagres hvilket teknisk utstyr som tas i bruk. Dette innebærer registreringsnummeret på mobilen og registreringsnummeret på simkortet.

Internettbruk

Datalagringsdirektivet skal også lagre informasjon når du bruker internett. Dette innebærer at det skal lagres bruk av e-post. Informasjonen som lagres er hvilket tidspunkt man har brukt e-post, og hvem man sender til. Selve innholdet i e-posten kan ikke lagres.

Følgende informasjon lagres når man bruker internett;

  • Når man går på nettet

  • Ip-adressen man har

  • Hvor lenge man er på nett

  • Opplysninger om utstyret man bruker ved oppkobling

Data som avdekker innholdet i kommunikasjonen kan ikke lagres med hjemmel i direktivet.

Alle dataene skal lagres i minst seks måneder og maksimalt to år. Formålet med lagringen er å kunne hente informasjon om dine kommunikasjonsvaner og nettbruk om du eller en i din omgangskrets kan bli mistenkt for alvorlig kriminalitet.

På Wikipedia finnes det en oversikt over hvordan politiske partier, offentlige etater og organisasjoner stiller seg til datalagringsdirektivet.

Forskjeller fra dagens tilstand

I dag kan teleleverandørene lagre flere opplysninger ut fra faktureringsformål.

Internettleverandører kan lagre informasjon om hvilken abonnent som er tildelt IP-adresse. Disse opplysningene kan lagres i maksimalt tre uker.

Opplysninger om kommunikasjon via telefoni kan også lagres. Det kan registreres og lagres hvem som har snakket med hverandre, og når kommunikasjonen fant sted. Disse opplysningene skal slettes etter tre måneder ved månedlig fakturering, og senest fem måneder etter registrering ved kvartalsvis fakturering.

Regjeringen sendte i januar 2010 saken på høring med 3 måneders høringsfrist. Les alle høringsuttalelsene på Samferdselsdepartementets nettsider.

Utfordrer personvernet

Datalagringsdirektivet utfordrer viktige sider ved personvernet. På den ene siden vil flere trafikkdata enn i dag bli lagret. Lagringstiden vil også bli lenger.

På den andre siden vil direktivet angivelig øke samfunnets mulighet til å avverge, etterforske og oppklare alvorlig kriminalitet.

Regjeringen avviser at direktivet vil føre til avlytting av millioner av mennesker. De understreker at innholdsdata ikke skal lagres og at ingen vil bli avlyttet etter direktivet.

Først og fremst er tanken bak datalagringsdirektivet at det skal være et viktig verktøy for å bekjempe alvorlig kriminalitet. Dette innebærer blant annet terrorvirksomhet, hvitvasking av penger og annen økonomisk kriminalitet.

I tillegg vil det brukes for å bekjempe krenkelser på internett, deriblant spredning av bilder og filmer som viser seksuelle overgrep mot barn.

Ikke effektivt

En del av motstanderne mot direktivet mener det ikke vil være effektivt for å bekjempe kriminalitet, fordi de kriminelle vil finne måter å omgå det på.

Justisminister Knut Storberget (Ap) skriver i et innlegg i Aftenposten 5. mai at dette argumentet ikke holder mål fordi det alltid vil være smutthull i politiets metoder.

– Det at datalagringsdirektivet ikke vil gi politiet innsyn i alle former for trafikkdata, kan ikke være et godt argument mot å gi dem innsyn i flere enn i dag, skriver han.

Han mener datalagringsspørsmålet på sikt er et spørsmål om politiet skal stenges ute fra den digitale verden eller ikke.

Politisk veiskille

Stopp datalagringsdirektivet (Stopp DLD) er en tverrpolitisk uavhengig kampanjeorganisasjon som arbeider for å spre informasjon om direktivets negative konsekvenser for personvernet. De har som mål å hindre at direktivet blir tatt inn i norsk lov.

– Stopp datalagringsdirektivet (Stopp DLD) mener datalagringsdirektivet er mer et politisk veiskille enn en enkeltsak. Det grunnleggende spørsmålet som skal tas stilling til er hvor grensen skal gå for statlig kontroll over lovlydige borgeres liv, skriver de i sin høringsuttalelse.

Organisasjonen reagerer på at direktivet vil svekke folks personvern ved at mange blir sporbare døgnet rundt. Samtidig mener de at folks rettssikkerhet blir svekket ved at man ikke skiller mellom uskyldige og mistenkte.

Les Stopp DLDs høringsnotat her (PDF)

Endelig avgjørelse om datalagringsdirektivet er ventet høsten 2010.