DATALAGRING: Trond Helleland forsøker å samle Høyre for å unngå splittelse rundt datalagringsdirektivet. (Foto:  Sveinung Kyte/TV 2)
DATALAGRING: Trond Helleland forsøker å samle Høyre for å unngå splittelse rundt datalagringsdirektivet. (Foto: Sveinung Kyte/TV 2)

Datalagring kan splitte Høyre

Spørsmålet om Norge skal innføre datalagringsdirektivet, kan føre til full strid på Høyres landsmøte i helgen.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Innen klokken fire fredag ettermiddag må stortingsrepresentant Trond Helleland skape et kompromiss, hvis ikke starter Høyres landsmøte med full kamp.

– Jeg jobber nå med delegasjoner og resolusjonskomiteen, sier Helleland til TV 2 Nyhetene.

Avsløre terror

En fraksjon i Høyre vil at staten skal få utvidet mulighet til å lagre data og telefon-spor, slik regelen er i EU. Hensikten er å avsløre terror og alvorlig kriminalitet. Men kritikerne på den andre siden hevder at overvåkingen bare rammer lovlydige folk.

– Det rammer alle, for alle blir overvåket. Samtidig så er det så store hull der at for kriminelle så er det lett å omgå, sier stortingsrepresentant Torbjørn Røe Isaksen i Høyre.

Røe Isaksen vil at Høyre, som er på vippen, skal blokkere datalagringen. Gjør Høyre det, kan Norge bli en frihavn for kriminelle påstår Arbeiderpartiet.

– Vi bør ikke sette oss i en slik situasjon at kriminelle kan anse at Norge er en frihavn på deler av de operasjonene de gjør, ved at våre muligheter til å gå etter kriminelle er svakere, sier utenriksminister Jonas Gahr Støre.

– Men kan Norge bli en frihavn for kriminelle?

– Nei, Norge tror jeg ikke kommer til å bli noen frihavn for kriminelle, sier Røe Isaksen.

– Jeg er enig med Støre, sier Helleland.

Mot snoking

Helleland sier Høyre slåss mot kriminalitet. På den annen side er partiet imot at staten snoker i folks privatliv

Høyre er splittet, og tiden løper for Helleland. Høyre er på vippen. Høyres landsmøte kan avgjøre norsk politikk.

Et mulig kompromiss er at Høyre ikke avviser datalagringen, men krever at regjeringen i større grad beskytter nordmenns privatliv.

Datalagringsdirektivet er et EU-direktiv om lagring av trafikkdata. I direktivet fastsettes det at trafikkdata fra epost, internett og noen typer telefonopplysninger skal lagres i minimum seks måneder og maks i to år. Det er telefon og internettleverandørene som skal lagre opplysningene i sine logger.

Formålet er at opplysningene skal lagres med den hensikt å bekjempe alvorlig kriminalitet.