kildal_hus_montasje
kildal_hus_montasje

– Psykiatriske pasienter er jevnt over ikke farlige

Selv det beste rutineopplegg kan ikke alltid forebygge at det kan skje alvorlige hendelser, som drapet på politibetjent Olav Kildal.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Den 62 år gamle mannen som knivstakk og drepte politioverbetjenten Olav Kildal i Mo i Rana var psykiatrisk pasient og skulle innlegges på Helgelandssykehuset i Bodø.

Da Kildal og kollegaen kom til leiligheten i Mo i Rana ble Kildal knivstukket flere ganger i magen, og døde senere av skadene.

Både helsevesenet og politiet skal nå granske om prosedyrene ble fulgt da den 62-åringen skulle tvangsinnlegges.

Ifølge en av Norges fremste eksperter på risikovurdering av psykiatriske pasienter er gode rutiner likevel ingen garanti mot alvorlige hendelser.

– Men pasienter som innlegges i akuttpsykiatrien er jevnt over ikke farlige, understreker psykiater Pål Hartvig.

– Ikke høyere voldsrisiko

TV 2 Nyhetene møter Hartvig i de gamle lokalene til Norges mest kjent asyl – Gaustad sykehus. Her finner vi landets fremste fagmiljø på voldsrisiko i psykiatrien.

Hartvik jobber ved Kompetansesenteret for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri.

– De aller fleste psykiatriske pasienter er ikke mer voldsfarlige enn gjennomsnittspersonen, sier han.

Hartvig forteller likevel at det er en viss statistisk overhyppighet knyttet til enkelte tilfeller sinnslidelser.

– Det er psykoser og personlighetsforstyrrelser, og ikke minst i kombinasjon med rusmisbruk. Men dette gjelder slett ikke alle typer psykoser eller personlighetsforstyrrelser. Og for å gjenta det enda en gang; den gjennomsnittlige psykiatriske pasient har ikke økt voldsrisiko i forhold til gjennomsnittsbefolkningen.

Tre teorier

Ifølge Hartvik er det tre ting som kan ha skjedd i Mo i Rana. Enten har politiet ikke fulgt sine egne prosedyrer. Eller så har helsevesenet gitt mangelfulle opplysninger til politiet om den aktuelle pasienten. Det tredje scenariet er at alle prosedyrer ble fulgt. Likevel gikk det galt denne gangen.

Hartvig mener det kan hende at alle instansers rutiner kan ha blitt fulgt til punkt og prikke, men at dette kan ha vært et forløp som ikke kan forutsees.

– Selv det beste rutineopplegg kan ikke alltid forebygge at det kan skje alvorlige hendelser, sier han.

Skiller seg ut

At politiet er koblet inn i forbindelse med en innleggelse, trenger ikke å bety at personen de skal hente utgjør noen fare.

– Politiet blir koblet inn der hvor helsevesenet alene ikke har lovmessig myndighet til å foreta selve tvangen i en innbringelse. Eller der hvor man mistenker at man må ha politiets autoritet eller hjelp. At personen er psykotisk taler ikke i seg selv for spesielle sikringsprosedyrer under pågripelse, sier han.

Han understreker imidlertid at om det er definitiv viten i systemet om fare for, eller tidligere utøvde voldshandlinger, bør dette flagges på måter som tilsier økt beredskap hos politiet.

Mens politiet i noen land bruker tung vold mot psykiatriske pasienter har norsk politi en annen tradisjon:

– Stort sett har norsk politi en veldig fin tradisjon med å være dyktige, effektive og ikke-voldelige, og de skiller seg nok ut i eliten av politistyrker når det gjelder denne kombinasjonen, sier Hartvig.