En terning på 140 millioner kubikkmeter plassert midt i Oslo. (Foto: Kart: Google Earth)
En terning på 140 millioner kubikkmeter plassert midt i Oslo. (Foto: Kart: Google Earth)

Utbruddet på Island klassifiseres som «katastrofalt»

Vulkanen har spydd ut 140 millioner kubikkmeter aske og lava til nå.

Se for deg en terning der hver side er 520 meter lang.

Utbruddet sendte aske flere kilometer opp i atmosfæren. (Foto: bmwkraftur)
Utbruddet sendte aske flere kilometer opp i atmosfæren. (Foto: bmwkraftur)

Fra Stortinget og helt ned til enden av Karl Johansgate i den ene retningen, til Akershus festning i den andre, og så en halv kilometer opp i luften.

Så mye aske og lava er det kommet ut av vulkanen under Eyjafjallajökul siden utbruddet startet for en uke siden.

– Totalt 140 millioner kubikkmeter. Det er så mye at utbruddet klassifiseres som «cataclysmic» på engelsk, sier Storm-meteorolog Frode Korneliussen. De nærmeste vi kommer på norsk er vel «katastrofalt».

Vi skal være glade for at det ikke er tettere bosetning rundt vulkanen.

Aske og lava ødela halve byen på Heimaey i 1973. (Foto: Wikipedia Commons)
Aske og lava ødela halve byen på Heimaey i 1973. (Foto: Wikipedia Commons)

Indeks

Vulkanutbrudd måles med den såkalte vulkaneksplositivitetsindeksen, VEI. Skalaen går fra VEI-0 til VEI-8, og baserer seg på hvor mye masse som blir kastet ut av vulkanen, og hvor høyt askeskyen går.

– Utbruddet på Eyjafjallajökul plasseres som VEI-4, forklarer Korneliussen.

Det er det samme nivået som utbruddet til Hekla i 1947.

VEI-4-utbrudd skjer bare hvert tiende år i gjennomsnitt. Utbrudden som skapte en helt ny øy, Surtsey, og utbruddet i Eldfell på Heimaey i 1973 var VEI-3 utbrudd.

Året uten sommer

Utbruddet i Lagagigar på Island i juni 1783 var på VEI-6. Aske og gass fra utslippet skal ha tatt livet av 23.000 briter, og påvirket været i flere år.

Utbruddet fra Vesuv dekket Pompeii med seks meter aske i 79. Da byen ble gravd frem midt på 1800-tallet oppdaget man at mange av ofrene var «bevart» i form av hulrom i asken. Arkeologene fyllte noen av hulrommene med gips, og laget avstøpinger av ofrene slik de lå da de omkom. (Foto: Wikimedia Commons)
Utbruddet fra Vesuv dekket Pompeii med seks meter aske i 79. Da byen ble gravd frem midt på 1800-tallet oppdaget man at mange av ofrene var «bevart» i form av hulrom i asken. Arkeologene fyllte noen av hulrommene med gips, og laget avstøpinger av ofrene slik de lå da de omkom. (Foto: Wikimedia Commons)

Det hevdes at sviktende avlinger og kalde somre var med å utløse den franske revolusjon i 1789.

Pinatubo i 1991 og Krakatoa i 1883 var også VEI-6-utbrudd, mens utbruddet som begravde Pompeii i år 79, og utbruddet på Mount St. Helens i Washington i 1980 var VEI-5-utbrudd.

– I 1815 hadde Tambora i Indonesia et VEI-7 utbrudd, forteller Korneliussen. Vulkanen kastet ut mer enn hundre kubikkilometer masse og førte til «året uten sommer» i 1816.

Supervulkaner

Skalaen går helt til VEI-8, men slike utslipp er heldigvis sjeldne.

– De spyr ut mer enn tusen kubikk-kilometer aske og lava, sier Korneliussen. Altså nok til å fylle en boks på ti ganger ti ganger ti kilometer!

Det skjedde sist gang da Taupo hadde utbrudd på New Zealand for 26.000 år siden.