Superfood
Superfood

Norsk lege anbefaler «supermat»

- Et tilskudd med grønn mat og kosttilskudd er en sikker vei til helsefrembringende prosesser i organismen.

Helsecoachen David Sandoval sverger til helgrønn livsstil med såkalt supermat på menyen. David er helsecoach for Hollywoods helsebevisste elite og regnes som en av verdens fremste eksperter på såkalt «supermat».

Supermat er matvarer med svært høyt næringsinnhold: Høyt innhold av plantekjemikalier, mineraler og vitaminer. Supermat-trenden har lenge vært populær i USA

Norsk lege er positiv

Den norske legen Dag Schiøth mener David Sandoval har rett, når han hevder at han vil bli 120 år gammel. - Kan vi klare dette? Svaret er ja.

Intervju med lege Dag Schiøth:

Det siste tiåret har vi blitt introdusert til en rekke dietter som skal være helsebringende. Blodtype-diett, Atkins-diett, Fedon-diett, Syre-base-diett - og nå den grønne supermaten.

- Er det en matrevolusjon på vei?

De forskjellige innspillene som kommer i forbindelse med maten vi spiser er et uttrykk for at fler og fler opplever fysiske plager av den maten de spiser! Maten er av stadig dårligere kvalitet og har lavere innhold av næringsstoffer enn tidligere, og inntaket av sukker, dårlig industrialisert fett (transfett), kunstige tilsetningsstoffer og påvirkningen av miljøgifter er for høyt.

- Mange nordmenn mener at et "typisk norsk kosthold" er et sunt kosthold, i hvilke grad stemmer det?

Et "typisk norsk kosthold" er ikke alltid sunt for alle. Det viser seg av erfaring, at enkelte har reaksjoner på de vanligste matvarene våre. Gjengangerne er gluten i korn, melkeprotein i meieriprodukter. Men dette er som sagt helt individuelt og må undersøkes hos hver enkelt pasient.

- Hvor ligger de største "fellene" i masseprodusert mat vi finner i butikkhyllene?

Masseprodusert mat inneholder generelt for mye raske (raffinerte) karbohydrater, dvs sukker. Krav til effektivitet og hurtigleveranser gjør at næringsinnholdet ofte er dårlig, og det brukes mange kunstige konserverende midler. Vi spiser mindre fett enn vi gjorde tidligere, men folk blir fetere. Dette er det amerikanske paradokset.

Å skifte ut de raffinerte karbohydratene med grønnsaker, bønner, helkorn eller frukt, ville gjøre mye godt, men matindustrien bruker enorme summer for at vi skal velge halvfabrikata i stedet.

- Fedon Lindberg sin lavkarbodiett har påvirket kostholdet til mange nordmenn, et steg i riktig retning?

Vi har mye å takke Fedon for. Han har fått nordmenn til å stille spørsmål om kostholdet vårt og fått oss til å bli mer bevisst på hva vi spiser av matvarer. Ikke minst har han fått satt fokus på at den eksisterende behandlingen av aldersdiabetes som er høyest diskutabel. Mange med aldersdiabetes (diabetes 2) kan klare seg helt uten medisiner bare ved å endre og skreddersy kostholdet sitt! Men legen må følge med opp blodprøver: insulinmålinger, blodsukkermålinger, blodtrykkmålinger etc under underveis.

David Sandoval representere en ny trend og livsstil for mange nordmenn, bestående av såkalt levende mat og mat som inneholder høykonsentrert næring.

- Er dette sunt?

Jeg har brukt spirulina/green food i mange år, særlig i leverdetoksifiseringsprogrammer med god effekt på allmenntilstanden. Her finnes det en god del dokumentasjon. Og jeg har hatt mye god erfaring. Pasienter med dårlig ernæring og mageproblemer, har også veldig god effekt av green food, fordi det er så næringsrikt, inneholder alle essensielle aminosyrer, høyt innhold av spormetaller og også immunstimulerende stoffer (beta-glykaner).

- Hvem trenger et slikt kosthold?

Et tilskudd med grønn mat/kosttilskudd er en sikker vei til helsefrembringende prosesser i organismen.

De fleste av folkesykdommene skyldes ikke enkle endringer eller skader i cellene, men endringer i et samspill av mange utrolig kompliserte og mangfoldige prosesser. For eksempel har hver celle i kroppen omkring 25000 gener som reguleres blandt annet av stoffer i kostholdet. Det finnes også utrolig kompliserte signalsystemer inne i cellene som også påvirkes av komponenter i kostholdet. Det tar ofte mer enn 20 år å få en sykdom, i mellomtiden er det om å gjøre å påvirke mest mulig i riktig retning!!

- Hva er såkalt levende mat?

Levende mat er et begrep som brukes om mat som ikke er bearbeidet på fabrikker, ikke varmebehandlet eller kokt, uten kunstgjødsel og uten sprøytemidler. Grønnsaker, frukt og bær som ligger i disken på et supermarket er ofte høstet for tidlig og sprøytet for å få lenger holdbarhet. Men modningsgraden er noe som påvirker antioksidantinnholdet. JO MER MODNE, JO MER ANTIOKSIDANTER.

Mange av antioksidantene gir sterk farve til matplantene. Generelt er det derfor slik at jo mer farge produktene har, jo mer antioksidanter inneholder de. Dyp røde tomater inneholder langt mer antioksidanter enn de lysere røde.

- David Sandoval hevder han tenker å leve til han er 120 år, er det mulig å spise seg gammel med supermat?

Maksimal genetisk levetid er 120år. Hvis genene våre fikk bestemme alene, så ville vi levd til vi var 120år. Våre daglige levevaner, i komplekst samspill med våre gener, har den viktigste rollen for hvor raskt vi eldes og om vi utvikler sykdom. Vi vil gjerne leve lenge og forbli friske så lenge som mulig, men vi vet at det er normalt at noen av funksjonene vår blir dårligere med tiden. Hovedpoenget må derfor være at vi forblir så friske at vi kan opprettholde livskvaliteten vår lengst mulig.

Kan vi klare dette? Svaret er ja.

- Produkter basert på klorofyll blir hyllet av de som lever grønt, hvorfor er slike produkter bra for kroppen? (spirulina, chlorella med mer)

Se ovenfor, ernæringsinnholdet i grønne planter høyt , og inneholder mye antioksidanter. Et kosthold som hovedsakelig er sammensatt av animalske produkter , har et lavt nivå av antioksidanter, mens et vegetarisk kosthold eller en diett bestående av store mengder frukt og grønnsaker og andre vegetabilske matvarer, er særdeles antioksidantrikt, takket være alle de biologisk aktive fytokjemikaliene som finnes i nettopp denne typen mat.

Sammenhengen mellom livsstil og kosthold mot folkesykdommer som hjerte- og karsykdommer, kreft, diabetes og osteoporose er meget komplisert men det er mye som tyder at vegetabilske matvarer har størst betydning.

- Daglige grønne drikker som inneholder en rekke grønnsaker, urter osv i pulverform blir stadig mer populært, trenger vi det?

Inntil ganske nylig var vitaminer , mineraler og fibre betraktet som de eneste gunstige egenskapene ved frukt og grønnsaker når det gjaldt å forebygge kroniske sykdommer og særlig kreft. Men flere resultater som er oppnådd i løpet av de siste årene, har satt spørsmålstegn ved en slik betraktning, og man blir stadig sikrere på at beskyttelsen som frukt og grønnsaker gir, er særlig knyttet til innholdet deres av fytokjemiske forbindelser, dvs farvestoffet i frukt, bær og grønnsaker.

- Vi hører stadig at det er viktig at kroppen kvitter seg med avfallsstoffer, skjer ikke dette av seg selv?

Vi eksponeres for stadig flere toksiske/irriterende stoffer i det miljøet vi lever i; gjennom luft, vann og mat. Evnen vi har til å skille ut disse stoffene får økende betydning. Det viktigste blir selvsagt å prøve å unngå mest mulig av de irriterende stoffene, men man kan også hjelpe til med å få dem ut av organismen. Detoksifisering eller avgiftning skjer hele tiden, særlig i leveren, men også i tarmveggen. De irriterende stoffene nøytraliseres gjennom 2 faser. I første fase gjøres det som skal ut mer reaktivt slik at det i andre fase kan puttes på 6 forskjellige byggestener (svovelholdige aminosyrer) . Når det er gjort kan stoffet fjernet via urinveiene eller galle.

- Hva kan jeg gjøre for å påvirke kroppen til å kvitte seg med slaggstoffer?

Det er de svovelrike forbindelsene (glukosinolater) i kål (eller korsblomstrede grønnsaker) og i løk (særlig rå løk) som gir verdifull tilskudd til avgiftningen vår. Denne positive virkningen er ganske godt studert etter inntak av brokkoli, men mange andre planter har tilsvarende effekt. Og rosenkål står i en særklasse når det gjelder innhold av glukosinolater!! Her er en liste over grønnsaker som inneholde mye svovelholdige forbindelser; brokkoli, rosenkål, hodekål, grønnkål, blomkål, gulrøtter, løk, tomater, spinat, hvitløk

- Du har sagt det kan se ut som den nye mattrenden er basert på individuelle ernæringsbehov, vil det si at vi alle trenger et skreddersydd kosthold?

Pasienter med kroniske livsstilssykdommer, trenger ofte individualisert kosthold, fordi årsakene til sykdommen oftest er sammensatt av forskjellige teorier og prosesser. Det er ikke slik at en type diett passer på alle. Det hele avhenger av hvilket genetisk utgangspunkt du har. Hvis det er mye hjerte-kar sykdommer i familien og pasienten har fått samme tendens, så vil fedons diett ofte være riktig. Men hvis det finnes revmatisme i familien og pasienten har symptomer som tyder i samme retning, så kan det være matreaksjoner på enkelte matvarer som er viktig å få frem i dagens lys. Ikke så rent sjelden må man kombinere flere forskjellige teorier for å få best mulig effekt av kostholdet.

- I hvilke grad er argumentene for bedre helse med grønn livsstil i samsvar med den tradisjonelle skolemedisinen?

Den tradisjonelle skolemedisinen stiller seg svært positiv til en grønn livsstil, men det foreligger ikke nok forskning på endel felter. Det ser ut til at mange antioksidantrike matvarer kan beskytte mot noen av våre folkesykdommer, men vitenskapen vet ikke helt sikkert om dette gjelder alle antioksidantrike matvarer og hvilke av folkesykdommene det gjelder. Dessuten er det et krav i skolemedisinen å vite nøyaktig hvilke stoffer som gir hvilke effekter, og det kan ta svært lang tid før dette kan komme frem i vitenskapen. For i motsetningen til legemidlene, hvor det er ett virkestoff som skal gi en enkelt effekt, så er det i naturmedisinen som oftest svært mange stoffer som virker samtidig (synergi-effekten).

- Mange rister på hodet over nye kostholdsguruer og mattrender som viker fra det tradisjonelle, foreligger det nok dokumentasjon?

Det foreligger ofte ikke nok dokumentasjon og kravene til dette er veldig strenge innenfor skolemedisinen. Men det finnes veldig mye god basalforskning (i reagensrøret og dyreforsøk) og små kliniske studier på mennesker. Så da har man 2 valg: Enten kan man vente i 10 - 20 år på at forskningen kommer, mens pasientene går rundt uten å få hjelp, eller man gjøre sine egne erfaringer sammen med pasientene basert solid grunnforskning av verdens ledende forskere.