PÅ BAKKEN: Luftambulansen måtte parkere da alarmen gikk etter teltbrannen i Salangen lørdag morgen.  (Foto: Jørn B. Nyvoll/TV 2)
PÅ BAKKEN: Luftambulansen måtte parkere da alarmen gikk etter teltbrannen i Salangen lørdag morgen. (Foto: Jørn B. Nyvoll/TV 2)

Bruker luftambulanser stadig oftere

Helseforetakene kommer til å bruke 700 millioner kroner på fly- og helikopterberedskapen i 2010.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

I gjennomsnitt 50 ganger hvert eneste døgn letter et ambulansehelikopter eller fly for å berge liv.

Les også: Ambulansehelikopteret sto på bakken da alarmen gikk

Tjeneste under press

Presset på denne del av det offentlig finansierte helsetilbude øker fra år til, og bruken av ambulansehelikoptrene øke mest.

I januar i år ble det gjennomført hele 607 oppdrag. Det er tolv prosent mer enn budsjettert.

- Luftambulansetjenesten er under press, sier daglig leder i Luftambulansetjenesten ANS, Øyvind Juell. (Foto: TV 2)

– Hvis disse økningene fortsetter, setter det tjenesten under et stadig større press, sier daglig leder, Øyvind Juell, i Luftambulansetjenesten ANS.

Og alt tyder på at aktiviteten vil øke. Ny medisinsk teknologi og nye behandlingsformer har gitt en langt bedre overlevelsesmulighet etter akutte sykdommer og ulykker.

– De nye behandlingsmåtene gjør at tiden er enda mer kritisk for folkesykdommer som hjerte/kar-sykdommer, hjerneslag, hjerteinnfarkt og for pustevanskesykdommene emfysem og astma, og til slutt for ulykkene, som tar mange leveår, sier Mads Gilbert, overlege ved Universitetssykehuset Nord-Norge.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Lange avstander mellom sykehusene øker presset på luftambulansetjenesten i Nord-Norge. (Foto: TV 2)

Økt behov

De regionale helseforetakene vil i år bruke minst 700 millioner kroner på luftambulansetjenesten.

Dersom lokalsykehus legges ned og akuttfunksjoner i distriktene avvikles, så vil det kreve en ytterligere styrket beredskap og mer penger.

– Hvis det blir ytterligere spesialisering mellom sykehusene, så vil nødvendigvis også presset øke på luftambulanseressursene, presiserer Juell.

– Ikke svekk akuttfunksjonene

Beredskapen på bakken, med tilfeldige redningsmenn som kan førstehjelp og kvalifisert ambulansepersonell, vil også i fremtiden være de viktigste elementene i redningskjeden, hevder overlege Mads Gilbert. Han advarer sterkt mot å bygge det akuttmedisinske tilbudet utelukkende på fly og helikopter.

– Hvis man ser på dette i et helhetsperspektiv, så er det i hvert fall viktig at man opprettholder den lokale akuttberedskapen i kommunehelsetjenesten og de lokale akuttsykehusene. På toppen av dette må vi ha en god ambulansetjeneste på bakken og i lufta, sier han.