IKKE ETTERSPURT: Norges kvote for vågehvalfangst øker, men ingen vil kjøpe hvalkjøtt av oss. (Foto: Scanpix)
IKKE ETTERSPURT: Norges kvote for vågehvalfangst øker, men ingen vil kjøpe hvalkjøtt av oss. (Foto: Scanpix)

Norge vil drepe 1286 hvaler – men ingen vil ha kjøttet

– Hvalfangst er industrielt dyreplageri, sier Odd Harald Eidsmo i Dyrebeskyttelsen Norge.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Årets hvalfangstsesong er igang, og de norske kvotene for vågehvalfangsten fører til protester og krass kritikk både fra norske og utenlandske dyrevernere.

En norsk hvalfanger vifter med kniven mot fotografen fra Greenpeace som tok dette bildet. (Foto: Scanpix)
Den norske fangstkvoten er i år seks ganger høyere enn den japanske, men den rekordhøye kvoten ser ikke ut til å ta hensyn til at ingen land etterspør norsk hvalkjøtt.

Null eksport i 2008 og 2009

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det i 2008 og 2009 ikke ble eksportert et eneste kilo hvalkjøtt.

Vi må helt tilbake til 2007, da det ble eksportert 16 tonn med hvalkjøttekstrakt til Tsjekkia, forteller markedsanalytiker Ove Johansen i Eksportutvalget for fisk til tv2nyhetene.no.

Informasjonsansvarlig Odd Harald Eidsmo i Dyrebeskyttelsen Norge hevder Norge umulig kan tjene på å holde liv i hvalfangstnæringen.

– Industrielt dyreplageri

– Det er verken penger, økologi eller arbeidsplasser i dette. Hvalfangst er industrielt dyreplageri. Vi kaller det for et gigantisk dyreplageri, siden det kan ta opp i mot en time å ta livet av et så stort dyr, sier Eidsmo til tv2nyhetene.no.

Eidsmo sier at det dessverre ikke er en nyhet at Norge med årets fangstkvote ignorerer forbudet mot hvalfangst.

Han klarer ikke å se logikken i å sette en rekordhøy kvote for et produkt markedet ikke vil ha.

– Det finnes ikke et marked for dette, markedet etterspør ikke hvalkjøtt, påpeker Odd Harald Eidsmo.

– Hvalfangst nødvendig

Bjørn Hugo Bendiksen, leder i Norges småkvalfangerlag, sier på sin side at det ikke er markedet som regulerer vågehvalkvoten, men biologien – og mener at hvalfangst er nødvendig for å opprettholde fiskebestanden i havet.

Han medgir at det ikke akkurat er en voldsom etterspørsel etter norsk hvalkjøtt i utlandet, men håper fortsatt på at norske forbrukere vil være med på å snu trenden.

Norske hvalfangere er ikke fornøyd med markedføringen av hvalkjøttet, og i fjor høst ble det meldt om krisestemning hos hvalfangerne, ifølge ABC Nyheter.

– Jeg er dypt skuffet over at Japan viser en voldsom proteksjonisme, og ikke kjøper av oss. I det innenlandske markedet opplever vi en brukbar etterspørsel, men vi er nok ikke strømlinjeformede nok til at vi har klart å få innpass i dagligvaremarkedet. Vi skal bli bedre på merkevarebygging og markedsføring, sier Bendiksen til tv2nyhetene.no.

– Høyeste kvote på 25 år

Rett før påske fastsatte Fiskeridirektoratet kvotene for fangsten som åpnet 1. april, og fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen har gitt klar beskjed til hvalfangerne: Fang mest mulig hval i 2010.

I en tale til årsmøtet til Småkvalfangerlaget i desember i fjor sa fiskeriministeren at hun vil at mest mulig av denne kvoten blir tatt.

Japansk fangst av vågehval. (Foto: Scanpix)
Den norske kvoten på 1286 vågehval er ifølge den internasjonale dyrevernorganisasjonen World Society for the Protection of Animals (WSPA) den høyeste på mer enn 25 år.

Bridget Vercoe i WSPA New Zealand mener at årets rekordhøye norske vågehvalkvote skyldes at det i 2009 var «til overs» en kvote på 401 hvaler, siden etterspørselen etter hvalkjøtt har kollapset.

– Norge uten kompromisser

Den rekordhøye kvoten for årets sesong underminerer de internasjonale forhandlingene og viser at Norge ikke er villig til å inngå kompromisser, sier Vercoe ifølge nyhetsnettstedet stuff.co.nz.

– Den norske hvalfangsten viser en tydelig mangel på velvilje og underminerer prosessene myndighetene på New Zealand er villig til å støtte, sier Vercoe.

New Zealand er imot hvalfangst, men støtter løsninger for å få til en begrenset kommersiell hvalfangst, slik en arbeidsgruppe i den internasjonale hvalfangstkommisjonen IWC har tatt til orde for.

– Vil ikke redusere kvotene

I juni i år skal de 84 landene i IWC samles til et årsmøte i Marokko. Flere land, blant dem Storbritannia, Australia og Tyskland, har signalisert skepsis til å åpne for begrenset kommersiell hvalfangst.

Odd Harald Eidsmo i Dyrebeskyttelsen Norge mener at norske myndigheter sender helt ut gale signaler med å øke fangstkvotene, og hevder at Norge i tillegg viser liten vilje til å se på andre typer løsninger.

– Det er fra norsk side ingen vilje til å redusere kvotene av dyrevernmessige årsaker. Kompromisslinja som har vært diskutert, vil bidra til at flere hvaler blir drept. En fangstmetode som eksploderende harpun fører til en smertefull død for de som ikke dør momentant, sier Eidsmo.