INDIGNERT: Tore Larsen betalte regningen fra Bedriftsok NO AS i god tro. Nå er han 2000 kroner fattigere. (Foto: Privat)
INDIGNERT: Tore Larsen betalte regningen fra Bedriftsok NO AS i god tro. Nå er han 2000 kroner fattigere. (Foto: Privat)

Tore advarer mot fakturaer fra Bedriftsok NO AS

– Jeg er fly forbanna, sier bedriftseier etter å ha oppdaget å ha betalt for en tjeneste han ikke har fått.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Den siste uken har selskapet Bedriftsøket NO AS opplevd en telefonstorm fra kunder som har mottatt en faktura de ikke skjønner noe av. Disse telefonene går nemlig til feil selskap.

Bedriften Bedriftsok NO AS, som har et til forveksling likt navn som Bedriftsøket NO AS, krever inn en mindre sum for tjenester de mener de har bistått med. Tjenester de som mottar fakturaen aldri har sett noe til.

– Jeg er fly forbannet

Tore Larsen driver en liten bedrift på Sortland i Vesterålen i Nordland. VVS shop AS selger baderomsartikler og våtromsløsninger. Han mener seg utsatt for kjeltringstreker.

– Vi fikk betalingsoppfordring fra Bedriftsok NO AS. Det reagerte vi ikke på da vi nettopp hadde inngått en avtale med Bedriftsøket NO AS og beløpene stemte relativt godt overens, forteller Larsen til tv2nyhetene.no.

Og dette var ikke det eneste som stemte.

– En som jobber her har nettopp giftet seg, og på fakturaen sto det nye navnet. Det var en medvirkende årsak til at vi ikke fattet mistanke, og betalte fakturaen.

bedriftsokNY copy (Foto: Faksimile)

Det skulle de ikke ha gjort.

– Jeg er fly forbannet. Jeg er blitt svindlet en gang tidligere på lignende vis. At noen kan være så uærlige, sier Larsen.

Dette kostet Larsen og hans bedrift i underkant av 2000 kroner. Han tror likevel ikke det blir aktuelt å kontakte politiet.

– Vi fikk nettopp vite det så jeg har ikke bestemt meg for hva vi skal gjøre videre, men det blir nok ikke aktuelt å kontakte politiet. Jeg tror ikke de vil gjøre noe med en slik liten sum, mener Larsen.

– Fire til fem henvendelser i minuttet

Navneforvekslingen har ført til at Bedriftssøket NO AS har blitt nedringt av kunder som har mottatt slike fakturaer, og som tror den har kommet fra dem.

– Vi har stort sett sittet i telefonen fra onsdag forrige uke til i dag. På et tidspunkt fikk vi fire til fem telefoner i minuttet. De fleste som ringer inn er fortvilet og sinna, forteller daglig leder i Bedriftsøket NO AS, Gaute Talmo til tv2nyhetene.no.

– Onsdag satt vi fire personer konstant i telefonen en hel arbeidsdag og svarte på henvendelser fra kunder som hadde fått faktura fra Bedriftsok NO AS.

Han anslår at mellom 400–600 personer har ringt Bedriftsøket NO AS siden onsdag.

– I slike saker er det heller ikke uvanlig med så mange som 200.000 fakturaer. Og de sendes til bedrifter i hele landet, sier Talmo.

Ifølge Talmo er det mange som allerede har betalt regningen, men etter at de sendte ut en e-post hvor de advarer mot fakturaene har flere fått stoppet utbetalingene i tide.

– Jeg vil anbefale alle som mottar slike fakturaer om å anmelde forholdet. Hvis mange nok gjør dette blir det vanskelig for politiet ikke å gjøre noe med saken, sier Talmo.

– Vi ønsker å gå videre med sak mot Bedriftsok NO AS, avslutter Talmo.

– 78 feilsendte brev

Fredrik Østby i Bedriftsok NO AS sier at det derimot dreier seg om 78 feilsendte brev.

– Alle disse bedriftene ble kontaktet per brev fredag med informasjon om feilen og oppfordring om ikke å betale. Vi beklager feilsendingen på det sterkeste, sier Østby til tv2nyhetene.no.

– Ingen har betalt de feilsendte fakturaene, sier han.

– Vi har snakket med en som har betalt?

– Dette kjenner jeg ikke til, men vi vil betale ham tilbake de utlegg han har hatt, sier Østby.


Et vanlig mønster

Oppblomstring med saker der fakturaer bestrides skjer ofte i forbindelse med høytider. Eirik Kollerøy i Bedriftsforbundet forteller at de stort sett følger samme mønster.

– En kan kjøpe rådata fra bedrifter som ikke har hemmelige nummer gjennom å kontakte for eksempel Brønnøysundregistrene eller Telenor, og fylle dem inn i sine egne databaser. Dernest kan en sette opp en nettside og gjøre databasen søkbar. I sin tur er det vanlig å velge et navn som ligger nært opptil en tilsvarende tjenestetilbyders navn (som bedriftssøket og bedriftsok, red. anm.).

– Så lurer mennesker ved å sende brev eller ringe og gi inntrykk av at du allerede har et kundeforhold til bedriften. Dette er en ganske stor og tydeligvis lukrativ business, sier Kollerøy.

I tilfellet med bedriftsok er det stort sett samme referanseperson, kort betalingsfrist, summene er relativt like og ganske små, og man kommer ikke i kontakt med firmaet verken på telefon eller e-post. Dette er også vanlige indikasjoner på at noe ikke er som det skal.

eirik-kollerøy (Foto: TV 2)

Hva skal en gjøre?

– Vi får inn fakturasvindelsaker nesten hver dag så dette er meget vanlig. Det vi anbefaler folk å gjøre i situasjoner der de ikke mener fakturaen er gyldig, er å bestride den. Ta kopi av fakturaen, skriv på fakturakopien at den bestrides, og send den tilbake til selskapet som fakturerte deg. Du kan bestride fakturaen uten at det påløper purregebyr, forteller advokat i Bedriftsforbundet, Eirik Kollerøy, til tv2nyhetene.no.

Dersom fakturaen til slutt går til inkasso, betyr det ingenting. Inkassobyråer har ikke lov til å ta på seg krav som bestrides.

– Skjer dette kan du bare sende dem kopien av det bestride kravet og de frafaller kravet, sier han.

Neste instans vil være Forliksrådet, men her havner nesten ingen slike saker.

– De spekulerer i å skremme vannet av mange nok til at de ikke trenger å ta det til forliksrådet, sier Kollerøy.

Han oppfordrer også personer som mener seg utsatt for slik svindel til å ta kontakt med politiet.

Forbrytelser med lav risiko

Arnt Angell hos Økokrim forteller at de ikke har noen fakturasvindelsaker under etterforskning og at han knapt kan huske sist det skjedde.

– Grunnen til det er at slike saker først havner på vårt bord når omfanget er stort. Vi må nok opp mot flere tusen personer eller bedrifter som faktisk betaler den falske fakturaen, forteller etterforsker Angell til tv2nyhetene.no.

Bedrifter og personer som mener seg utsatt for svindelforsøk må anmelde til sitt lokale politidistrikt. Dersom omfanget blir stort nok kan det komme på Økokrims bord – men bare dersom folk faktisk betaler de falske fakturaene. Bestrider en, sikrer en altså sine egne penger mens de som forsøker å svindle går fri.

Angells råd til de som blir utsatt for svindelforsøk er:

– En må bare la være å betale. En må ikke la seg true av inkassovarsler heller. Vi har forresten også sett eksempler på at slike aktører ofte benytter seg av utenlandske inkassoinnkrevere uten konsesjon for å drive i Norge, sier Angell.

Konsekvensen av det politiet sier er at ingenting blir gjort dersom få anmelder.