Hilseplikt i fjellet (Foto: Scanpix (Montasje))
Hilseplikt i fjellet (Foto: Scanpix (Montasje))

Hvor går egentlig hilsegrensen i fjellet?

Hvor langt opp i høyden må du før det er greit å hilse på totalt ukjente mennesker i påskefjellet? Dette mener ekspertene.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Kristin Krohn Devold er generalsekretær i Den Norske Turistforening (DNT). (Foto: Roald Berit/SCANPIX)
Du har kanskje gått på skitur i en smal skiløype i fjellet og møtt andre. Det er kanskje de første du møter etter flere kilometer i sporet og du tenker: «Skal man hilse og si hei, eller skal man passere med blikket godt plantet i skituppene?»

Holder det med et nikk med hodet, eller skal man gå så langt som å innlede en samtale.

Tregrensa er hilsegrensa

Generalsekretær Kristin Krohn Devold i Den norske turistforening mener man bør hilse allerede før man kommer opp på fjellet.

– Jeg hilser allerede i bymarka, men det er vel litt slik at jo lenger man kommer opp i høyden jo mer hilsing blir det. Det er kanskje tregrensa som er den reelle hilsegrensa, sier generalsekretæren.

Hunoppfordrer alle til å hilse, også i lavere strøk.

Eli Kari i studio like før opptak mandag. Både Lillehammer og Hamar er på kartet. (Foto: Ronald Toppe)
– Du begynner å hilse allerede i bymarken. For det er jo slik at vi senker skuldrene når vi går på tur, men det er nok veldig lokale forskjeller. Flere og flere går tur i bymarkene og langs kystnære strøk, så når vi går på tur må vi si hei og hilse. Hvis det er veldig tett med folk, så er det mer aksept for mindre hilsing.

Krohn Devold mener at man ved å utveksle litt mer enn bare et hei, kan tilegne seg nyttig informasjon om forholdene i fjellet.

– Det er jo viktig å snakke med de som har vært i fjellet; hvor man skal i fjellet. Har det vært skred, er det noen merkekvister som mangler også videre. Det er jo veldig nyttig å snakke med folk som har vært i fjellet.

Snakker om vær- og føreforhold

Også TV 2s værmelder Eli Kari Gjengedal deler oppfatningen av at hilsegrensen går ved tregrensen. Men personlig hilser hun allerede ved Skansen hvis hun er på vei opp i byfjellet i Bergen. Værmelderen mener det er viktig å kunne slå av en prat når man er ute på tur.

Professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo, Tian Sørhaug. (Foto: Heiko Junge / Scanpix)

– Så da må jeg vel si at jeg begynner å hilse på folk på en rundt 250 meters høyde.

– Hvordan hilser du på folk når du er på skitur i påskefjellet?

– Jeg slår gjerne av en prat med de jeg hilser på. Også prater jeg selvfølgelig om vær- og føreforhold.

Eli Kari er også opptatt av å gi gode råd til de hun møter i skisporet.

– Når jeg går videre roper jeg; «Snu i tide! Været i fjellet er uforutsigbart»

Felleskapet kan forklare hilsing

Professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo, Tian Sørhaug, mener hilsingen i fjellet forekommer helst forekommer når man ikke møter så mange andre på tur. Men stort sett er nordmenns hilsekultur mer reservert og autonom enn for eksempel i afrikanske land. Sørhaug tror felleskapet med det å være ute på tur kan forklare fjellhilsing.

Udatert arkivfoto fra skitur i Rondane. (Foto: Thorberg, Erik/SCANPIX)

– Hilsingen i fjellet forekommer kanskje for at man anerkjenner hverandre med at man har et felleskap. Da spiller det ikke noen rolle at man ikke kjenner de man møter, sier sosiologen.

– Men hvor går egentlig hilsegrensen i fjellet?

– Hehe...ja det var det da. Hvis du går tur i Nordmarka i Oslo, så er det først og fremst når man er mer alene at man hilser på andre. For det kan jo være veldig trafikkert med andre turgåere der.

Altså, jo færre man møter, jo lavere er hilsegrensen.

Hva mener du er hilsegrensen i fjellet? Delta i avstemningen ved siden av artikkelen.