voldtekt (Foto: Johannessen, Sara/SCANPIX)
voldtekt (Foto: Johannessen, Sara/SCANPIX)

– Nærmest straffrihet for voldtekt

Under én prosent av voldtektsforbrytere blir dømt, mener Amnesty.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

– Det skjer mellom 8000 og 16.000 voldtekter årlig, ifølge Regjeringens voldtektsutvalg. I 2007 ble 87 personer dømt for voldtekt i Norge. Det vil si at mellom en halv og én prosent av voldtektsforbryterne ble dømt for voldtekt. Det vil si at det nærmest straffrihet for voldtekt i Norge og det er et alvorlig problem, sier generalsekretær i Amnesty International, John Peder Egenæs til TV 2.

– Anmelder ikke

I rapporten «Case Closed. Rape and human rights in the Nordic countries» har Amnesty International kartlagt årsakene til at kvinner som er utsatt for voldtekt i Norden i liten grad får rettferdighet og oppreisning i rettssystemet.

NÆRMEST STRAFFRITT Å VOLDTA: ¿ Bare mellom en halv og én prosent av voldtektsforbryterne ble dømt for voldtekt, sier John Peder Egenæs.

De fleste voldtekter i de nordiske land anmeldes aldri og av voldtektene som anmeldes ender få med fellende dom.

Bare 12 prosent av voldtektsanmeldelsene i Norge ender med fellende dom. I Danmark er tallet 20 prosent, i Finland 13 prosent.

LES OGSÅ: To kvinner voldtatt på Frogner

– Voldtektssaker nedprioriteres

En av rapportens hovedkonklusjoner er at mangelfull politietterforskning er en viktig årsak til henleggelser av voldtektssaker i alle de nordiske land. Etterforskning av voldtektssaker blir nedprioritert til fordel for andre saksfelt.

– Jeg forstår at politiet er mer interessert i å etterforske saker det er større sannsynlighet for at de oppklarer, alle vil jo ha suksess på jobben, sier Egenæs til TV 2.

Den høye henleggelsesprosenten bidrar til å gi saksfeltet lav status og fører til en ytterligere nedprioritering av voldtektssaker, mener Amnesty.

Avviser nedprioritering

Hanne Kristin Rohde som leder volds- og sedelighetsseksjonen ved Oslo politidistrikt avviser at de nedprioriterer voldtektssaker.

– I Oslo politidistrikt oppklarte vi 50 prosent av de anmeldte voldtektssakene i 2009. Det viser hvor viktig det er å ha dedikerte etterforskere på saken. I Oslo har vi et spesialavsnitt med 26 etterforskere som har spesialkompetanse på sedelighetssaker og interesse for fagfeltet. Jeg vil avvise at mine etterforskere ikke har interesse for å se på disse sakene som ser vanskelige ut i utgangspunktet, sier Rohde.

Hanne Kristin Rohde (Foto: TV 2)

– Et holdningsproblem

Amnestys generalsekretær understreker at den lave oppklaringsprosenten ikke bare er politiets feil.

– Det handler om et holdningsproblem i det norske, og nordiske, samfunnet. Holdningen til kvinners seksualitet er sånn at man aksepterer at menn tvinger seg på hvis kvinner oppfører seg på bestemte måter, for eksempel ved å være fulle, danse eller ta av seg klær hun ikke burde tatt av seg. Vi må komme dit at det eneste akseptable forspillet til sex er at begge sier «hei, skal vi ligge med hverandre», sier Egenæs.

Rohde er enig med Egenæs i at det finnes et holdningsproblem i forhold til kvinners seksualitet.

– Det må vi jobbe med, også i politiet, mener Rohde.

Uttrykk for kjønnsdiskriminering

Det høye antall henleggelser på hvert eneste trinn i prosessen, er ikke bare et uttrykk for en omfattende kjønnsbasert diskriminering av kvinner i Norden, men også et alvorlig angrep på kvinners rett til rettslig beskyttelse og likhet for loven på linje med menn, heter det i rapporten.

ALVORLIG SAK: To ungarske kvinner ble voldtatt på Frogner i Oslo mandag. (Foto: Aage Aune)

– Vi må være varsomme med å gjøre dette til en sak om kjønnsdiskriminering i norsk strafferett, mener Rohde.

– Hvis vi ikke gjør dette til et spørsmål om kjønnsdiskriminering, kommer vi ikke til å få bukt med problemet. Dette handler ikke bare om politiets handlinger. Det er samfunnets holdninger til kvinner som ligger til grunn for at kvinner ikke anmelder, sier Egenæs.

Rohde understreker at terskelen for å få noen dømt er høy.

– Det er strenge krav til bevisbedømmelse i norsk rett også i disse sakene. Hvis det står ord mot ord og vi verken har tekniske eller taktiske bevis, vil verken kvinnen eller mannen bli trodd. Da blir saken henlagt på bevisets stilling, sier Rohde.