ADVARER: Analysesjefen i Politiets sikkerhetstjeneste Jon Fitje advarer mot terror på norsk jord. Fra venstre terrorangrepene mot World Trade Center 11. september 2001, London 7. juli 2005 og Madrid 11. mars 2004. (Foto: Montasje)
ADVARER: Analysesjefen i Politiets sikkerhetstjeneste Jon Fitje advarer mot terror på norsk jord. Fra venstre terrorangrepene mot World Trade Center 11. september 2001, London 7. juli 2005 og Madrid 11. mars 2004. (Foto: Montasje)

– Ett forsøk på et terrorangrep er nok

Analysesjefen i Politiets sikkerhetstjeneste frykter terror på norsk jord.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Lederen for analyseavdelingen i Politiets sikkerhetstjeneste gir sjelden intervjuer, men i et intervju med TV 2 forteller Jon Fitje hvordan radikalisering foregår i norske, ekstreme miljøer.

Fitje sier det er grunn til bekymring over utviklingen i Norge, og påpeker at «ett forsøk på et terrorangrep er nok».

LES OGSÅ: – Karikaturer motiverer islamister til terror

– Forherliger voldsbruk

– Radikaliseringen skjer på ulike arenaer og på ulike måter. Det vi har sett fra andre land, er at det skjer via internett og karismatiske ledere. Det skjer særlig når folk reiser til konfliktområder, og enten deltar på treningsleire eller i kamper. De får da en klar legitimering av voldsbruken, sier Fitje.

– Når vi snakker om radikalisering, snakker vi om legitimering og forherligelse av bruk av vold. Det er ikke snakk om politikk, religion, syn eller meninger i den forstand, men det er voldsbruken som er radikaliseringens kjerne, sier han.

Jon Fitje er analysesjef i Politiets sikkerhetstjeneste.
Kan det vi var vitne til på Universitetsplassen være en arena for radikalisering?

– Jeg tror ikke at det er en viktig arena i seg selv. Det kan være en bekreftelse på meninger som enkelte har, men som en enkeltstående hendelse kan jeg ikke si at det er en arena for radikalisering i seg selv.

Ble det kommunisert noe der som gjorde dere bekymret, eller som fikk dere til å reagere?

– Det er klart at når en trekker paralleller til 11. september og 7. juli, så får en jo assosiasjoner til terror og bruk av vold som et legitimt virkemiddel. Det ble understreket at dette ikke var en trussel, men det blir jo også litt pussig å trekke en grense mellom trussel og advarsel.

Finnes det en profil på personer som man kan si er terrorister, eller vil bli terrorister?

– I mange land har man forsøkt å finne profiler på terrorister, for å kunne forebygge og gripe inn tidlig i en radikaliseringsfase. Det har ikke vært mulig å lage en god eller generell profil, eller kjennetegn, på en terrorist.

– Terrorister har veldig ulik bakgrunn og veldig ulike bakgrunnsvariabler, så det er for sprikende karaktertrekk og bakgrunn til at man kan si at man har en profil på terrorister.

– Skifter personlighet og oppførsel

Men finnes det noen fellestrekk?

– En har sett at personer som er i en radikaliseringsfase ofte skifter personlighet, oppførsel eller at forholdet til familien og venner endres. En kan trekke seg ut av det sosiale miljøet som en har vært en del av.

– Både adferdsmessig, holdningsmessig og kanskje også i klesdrakt kan endringen skje veldig raskt og radikalt.

Hvilken vei går utviklingen i Norge?

– Det er vanskelig å komme med generaliseringer for det norske samfunnet basert på enkelthendelser, man skal være forsiktig med det.

– Det kan også være ting som foregår i samfunnet som vi ikke har informasjon om, det er ikke sikkert at vi har det totale bildet.

– Grunn til bekymring

– Men basert på de enkelthendelsene som vi har sett, mener vi at det kan være grunn til bekymring i enkelte miljøer. For her skal det veldig lite til før vi får en hendelse som vi ikke ønsker.

Til sammen 2993 mennesker omkom i terrorangrepene 11. september 2001. (Foto: Greg Semendinger)
Hva tenker du på da?

– Jeg tenker på at det skal lite til. Ett forsøk på et terrorangrep er nok, det er det totalt uakseptable i samfunnet. Her har vi ikke råd til å bomme.

– Da kan man ikke si at det norske samfunnet generelt sett er blitt farligere, men en enkelthendelse kan være nok.

Er det noen andre strømninger nå enn for eksempel for bare et par år siden?

Ser likhetstrekk

– Det er farlig å trekke de store, generelle linjene, men vi ser en del trekk nå som vi mener er likhetstrekk med andre land der det har vært forsøk eller gjennomført terroraksjoner.

– Det er i seg selv bekymringsfullt, men om dette kan forebygges eller møtes, er vanskelig å gi klare eller bombastiske svar på.

Gir trusselnivået «lavt» da et riktig bilde av den faktiske situasjonen?

– Da spørs det hva man legger i et lavt trusselnivå. Sannsynligheten for et terrorangrep har vi vurdert som lavt opp til nå, og det er fortsatt konklusjonen nå.

– Dette er selvfølgelig noe som vi jobber med kontinuerlig, og her må vi også se på hva slags budskap vi ønsker å sende.

Hva vil du si er den største utfordringen når det gjelder terrorbekjempelse?

– Det er vanskelig å kvantifisere utfordringer eller måle hva som er den største utfordringen. Vi går på aktører, individer og grupper, og vi prøver å få den informasjonen som vi trenger og gå inn og forebygge. Det er vår utfordring.

– Så er det viktig å skille andre kjennetegn på radikalisering eller på holdninger, og skille dette fra det som faktisk kan være terrorvirksomhet.

Så det å ha det komplette, fulle bildet er nesten en umulig oppgave?

– Ja, med mindre vi ønsker et samfunn der sikkerhetstjenesten har full kontroll, er det en umulig oppgave, sier Jon Fitje til TV 2.