Illustrasjonsbilde.  (Foto: Scanpix/SCANPIX)
Illustrasjonsbilde. (Foto: Scanpix/SCANPIX)

– Dårlige holdninger øker tvangsbruk

Gammel ukultur og dårlige holdninger fører til ulik bruk av tvang i psykisk helsevern, mener eksperter.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Både når det gjelder bruk av tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold, tvangsmedisinering utenfor døgninstitusjon, tvungent psykisk helsevern med døgn og bruk av tvangsbehandling i døgninstitusjon er det store forskjeller mellom helseforetakene og til dels også mellom de regionale helseforetakene.

Det uroer helsemyndighetene som i årevis har forsøkt å presse ned bruken av tvang i Norge. Forskjellene er så betydelige at det verken kan skyldes tilfeldigheter eller pasientsammensetning, men hvilke kultur og holdninger de ulike institusjonene har til pasienter med psykiske lidelser.

Oppskriften er klar

– I noen områder klarer psykisk helsevern å gi frivillig hjelp til mange av de mennesker som etter alt å dømme ville ha vært tvangsinnlagt om de bodde i et annet område. Variasjonen betyr at oppskriften på å ha færre tvangsinnlagte finnes her i Norge i dag, sier Olav Nyttingnes, som er rådgiver i Rådet for psykisk helse.

En rapport utgitt fra Helsetilsynet i 2006 viser til dels store regionale forskjeller. Også studier som er utført i ettertid, påviser de samme forskjellene. Selv om datakvaliteten i undersøkelser gjort senere år, ikke er like presis, så mener eksperter at rapportene likevel gir et godt bilde av situasjon, også i dag:

Helsevesenet skal fungere likt

– Datakvaliteten skal ikke forhindre oss i å si at det er gode indisier, og man kan lese mye ut av rapportene fra 2007 som viser de samme mønstre, sier Tonje Lossius Husum, forsker ved SINTEF Helsetjenesteforskning.

Hun mener at det fremdeles er en altfor stor geografisk forskjell i bruken av tvang.

– Vi kan trekke konklusjoner å si at det er stor geografisk forskjell i bruk av tvang og det er et problem fordi man skal ha lik rett til helsehjelp og helsevesenet skal funger likt i alle landsdeler. Man må lære av dem som bruker lite tvang for å få ned tvangsbruken og man må også fortsette for å bedre datakvaliteten, påpeker Husum overfor TV 2 Nyhetene.

Gammel asylkultur råder

Olav Nyttingnes er blant de fremste ekspertene på tallmateriale som knytter seg til tvangsbruk og har svært god oversikt:

– Det ser ut til at små helseforetak der det ikke har ligget et tradisjonelt sinnssykehus har vært flinkest til å gi frivillig hjelp til mennesker som har symptomer som skaper risiko for å bli tvangsinnlagt. Noen av disse områdene legger sterk vekt på å ha tilgjengelig hjelp på lokalsykehusnivå. De legger vekt på at det viktigste målet forarbeidet med mennesker med psykosesymptomer er at de skal kunne på i en form for egen bolig – enten de trenger mye eller mindre hjelp til å få til dette, forklarer Nyttingnes.

Antall tvangsinnleggelser gikk ned fra 2007 til 2008, mens omfanget av innleggelser til tvungen observasjon var stabilt.

Rusproblemer i psykiatrien

– Fordi innleggelser til tvungent helsevern i langt større grad brukes overfor mennesker med kjent alvorlig psykisk lidelse, mens tvungen observasjon oftere brukes ved mistanke om rusutløst psykose kan det antyde at kommuner og psykisk helsevern er i ferd med å bli flinkere til å gi virksom frivillig hjelp til mennesker med psykosesymptomer, sier Nyttingnes til TV 2 Nyhetene.

Lite tvang ikke problematisk

Rådet for psykisk helse arbeider nå med å finne ut mer konkret hvordan områder som bruker lite tvang får til det.

– Vi har ikke funnet tegn på at lite tvang betyr at mennesker som egentlig trenger hjelp blir sittende hjemme på gutterommet eller ei øde hytte og forkomme. Valget ser ikke ut til å stå mellom tvang eller omsorg, men mellom tvang og frivillig hjelp, mener Nyttignes.

Kompaniskap med kommunenes helsetjenester, rask og fleksibel respons når fastlege eller pårørende eller personen selv frykter psykose, og at man ikke sier til mennesker som ringer og ber om hjelp at «du er ikke syk nok» er noen trekk som kanskje spilte en rolle for å skape lave tvangstall ifølge Nyttingnes.

Han mener det er viktig å holde fokus på kravet om at tvungent psykisk helsevern ikke skal brukes hvis frivillig hjelp er mulig.

Usikkert hvem som krenkes

– Vi vet ikke på forhånd hvem som vil bli krenket eller traumatisert av å underlegges tvang, sier Nyttingnes. TV 2 har den siste tiden hatt flere reportasjer med fokus på tvangsbruk. Et problem er den store mangelen på forskningsmateriale som kan si noe om effekten og skadevirkningene av tvangsbruk.

– Vi bør kartlegge hvilke skadevirkninger og gevinster mennesker som har vært underlagt tvang selv opplever at det tvungne vernet har gitt dem. En annen viktig oppgave er å finne mer ut om hvilken rolle rus spiller for tvangsinnleggelser. Dette kan trolig gi mange mennesker gode grunner til å være mer forsiktige mer rusmidler, både lovlige og ulovlige rusmidler, avslutter Nyttingnes.

Store sosiale forskjeller

I undersøkelsen fra Statens helsetilsyn kommer det fram at pasientene som underlegges ulike former for tvang har dårligere inntekt, utdannelse og boforhold enn de pasientene som behandles frivillig. Helsetilsynet konkluderer med at det kan tyde på at bruk av tvang henger sammen med fattigdomsproblematikk og bostedsløshet

I tabellen under finner du forholdene i din helseregion, slik det ble presentert fra Helsetilsynet i 2006.

Søylene viser innlagte pasienter under tvungent psykisk helsevern. Du kan se hvor mange pasienter per 10.000 innbyggere over 18 år som er innlagt i psykisk helsevern.

Tallene i mørkegrå søyler er frivillige innleggelser. Lysegrå søyler er tall for tvangsinnleggelser.

tvangskurve