Anne-Grete Strøm-Erichsen (Foto: Aas, Erlend/SCANPIX)
Anne-Grete Strøm-Erichsen (Foto: Aas, Erlend/SCANPIX)

Helseministeren vil rydde opp i tvangsbruk

Åtte av ti pasienter i psykiatrien tvangsinnlegges uten at det er fare for pasientens eller andres liv. Helseministeren vil granske tvangsbruk i psykiatrien.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen vil signalisere at hun tar tvangsbruk i psykiatrien på fullt alvor. Den siste tiden har TV 2 fortalt om myndighetenes mislykkede forsøk på å redusere tvangsbruken og om den store usikkerheten knyttet til effekten og skadevirkningene av tvang.

Dessuten er det avdekket store geografiske forskjeller i tvangsbruken i Norge.

– Ikke fornøyd

– Vi er jo ikke fornøyd med at bruken av tvang ikke i tilstrekkelig grad er blitt redusert sånn som har vært den nasjonale målsettingen. Men vi har et fokus og et arbeid på dette nå som er todelt, forteller Anne-Grethe Strøm Erichsen til TV 2 Nyhetene.

Det ene er at Regjeringen nå nedsetter et lovutvalg for å se på lovverket og praksisen rundt tvangsbruken. Etiske, faglige og rettslige sider skal granskes nærmere.

– Det andre er at vi har en nasjonal strategi på dette området, hvor helseforetakene skal fokusere på dette og vil vurdere nasjonale tiltak, sier Strøm-Erichsen.

Klikk her for å se regelverket om tvungent psykisk helsevern på lovdata.no

– Voldsom belastning

Ellen Seierstad liker det hun hører. For også hun har opplevd tvangsbruk som et grovt og belastende overgrep:

– Det er klart at det er en voldsom belastning og det er ting som de som går til en tvangsinnleggelse bør være veldig opptatt av, påpeker Seierstad som ble tvangsinnlagt høsten 2007.

Hun gikk til sak mot sykehuset og fikk nettopp den nedslående dommen som frifinner sykehuset.

Nå vil hun anke saken inn for lagmannsretten.

– Det følger en stor belastning med på kjøpet. Vennskap er blitt satt på prøve alt sammen, noen vennskap har jo gått føyken. Rykter løper fort og folk trekker seg veldig fort unna når de får høre at du er tvangsinnlagt, forteller Seierstad som er i full jobb til dagen.

Åtte av ti setter ikke liv i fare

Åtte av ti pasienter blir tvangsinnlagt fordi ansvarlige leger mener det behov for behandling, og ikke fordi de utgjør en alvorlig fare for eget eller andres liv og helse. Advokat Knut Rognlien mener terskelen for å tvangsinnlegge er altfor lav:

– Problemet er at psykiaterne har veldig stor grad av skjønn til å treffe avgjørelse om bruk av tvang overfor pasientene. Og det skjønnet er det vanskelig for andre å overprøve.

Rognlien som leder Advokatforeningens menneskerettighetsutvalg, har i tiår jobbet med saker knyttet til tvangsbruk i psykiatrien.

Overkjører domstolene

– Selv om tvangssaker klages inn for kontrollkommisjonen og domstolene, så er det sjeldent at de går inn og sier at det var feil og gjøre sånn og sånn. En viktig måte å begrense maktmisbruk på er at dette skjønnet begrenses, slik at den enkelte psykiater ikke har så stor makt som de har i dag, sier Rognlien til TV 2 Nyhetene.

– Men psykiaterne og legene vil jo gjøre dette for å hjelpe?

– Ja, de gjør det i beste mening, men spørsmålet er jo hele tiden hvilken rett har vi til å gripe inn overfor en personer som er fornøyd med livet sitt og ikke til skade for andre. De alle fleste blir tvangsinnlagt fordi vi mener at det er best for dem selv, selv om de ikke er til fare for seg selv eller for andre, sier Rognlien.

Han mener det er noe av årsaken til at antall tvangsinnleggelser i Norge er altfor stort sammenlignet med andre land.

Følger ikke reglene

– En grunn til at politikerne har valgt å gi dem stor grad av skjønn er at man har mange formelle vilkår som skal være oppfylt for at man skal kunne bruke tvang, at det skal være flere som uavhengig av hverandre vurderer om det er nødvendig.

– Følges disse reglene godt nok?

– De blir ofte ikke fulgt så nøye fordi man sier at det er bare formaliteter, men det er ikke bare formaliteter, det er en grunn til at man har gitt de reglene, og det er nettopp for å ivareta at det blir gjort skikkelige vurderinger, presiserer Rognlien.

Ingen rett til erstatning

En tvangsinnlagt person har ikke rett erstatning for frihetsberøvelse. Det har en person som eksempelvis er varetektsfengslet og frihetsberøvet på samme måte. For legene og sykehusene får feilvurderinger og eventuelle overgrep knapt konsekvenser:

– Oppreisning kan de få, men da kreves det at den som har truffet avgjørelsen har vært grovt uaktsom, og det skal mye til før man mener at vedkommende har vært grovt uaktsom, sier Rognlien til TV 2 Nyhetene.

Utelukker ikke lovbrudd

Strøm-Erichsen mener økt kompetanse er påkrevet og hun vil ha bedre oversikt når det gjelder tvangsbruk, begge deler er viktig å få raskt på plass.

– Tror du at det i en del tilfeller i dag brukes tvang feil, at det begås regelrette lovbrudd?

– Det er jo alltid vanskelig for meg å si og å spekulere i det. Jeg forutsetter jo at helsepersonell bruker sitt beste skjønn, samtidig så kan jo ikke jeg si at dette aldri skjer. Men jeg kan i hvert fall si at vi har fokus på det, forsikrer Strøm-Erichsen.

Klart politisk mål

– Er det ditt politiske klare mål å få ned tvangsbruken i Norge?

– Ja, det er et uttalt nasjonalt mål, også fra Stortinget side. Og da må vi bli bedre enn vi har vært i dag, avslutter Strøm-Erichsen.