TVANGSINNLAGT: Anne Grethe Teien mener hun ble feilbehandlet. (Foto: TV 2)
TVANGSINNLAGT: Anne Grethe Teien mener hun ble feilbehandlet. (Foto: TV 2)

Anne Grethe ble lagt i belter og tvangsmedisinert

Nå advarer hun mot uriktig bruk av tvang i psykiatrien.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

De siste årene er det foretatt mellom 6000 og 9000 tvangsinnleggelser årlig i Norge. Bruk av belter, isolasjon og tvangsmedisinering kjenner ingen omfanget av. Myndighetene har i mange år sagt at tvangsbruken skal ned, men erkjenner å ha sviktet.

Anne Grethe Teien er en av mange som har dårlige erfaringer med tvangsinnleggelse og tvangsbruk i psykiatrien. Hun mener hun ble feilbehandlet.

– Opplevelsen når man blir lagt i belter er absurd, det er en sånn «ut av deg selv»-opplevelse. Fire til seks personer kan holde deg nede, og så kommer de med en belteseng og får deg over dit. Du har jo ikke sjanse i havet til å stå imot, det er jo bare å bli med på det, sier hun til TV 2 Nyhetene.

LES OGSÅ: Disse formene for tvang finnes i norsk psykiatri

Byråkratisk feil

Ved en glipp ble hun sluppet ut av lukket avdeling for seks år siden.

– Det skjedde en byråkratisk feil, man glemte å fornye tvangsvedtaket og så hadde det gått to dager over fristen. Da kunne de ikke holde meg igjen på tvang, forteller hun.

Etter dette har hun ikke vært i kontakt med psykiatrien på denne måten.

– Hva tenker du om at en feil gjorde at du slapp ut og at du siden har levd et liv uavhengig av psykiatrien?

– Da jeg kom ut, neddopet og sedat, hadde jeg mistet alt av ressurser. Nå har jeg fått kontakt med livskreftene mine igjen, sier Teien.

Hun er ikke bitter, men forteller at hun har brukt lang tid på å forsone seg med de dårlige opplevelsene hun har hatt.

Se et lengre intervju med Anne her:

Selvmordsforsøk

Anne Grethe Teiens problemer startet for ti år siden, da hun fikk en psykisk smell mens hun studerte dans i London. Diagnosen var psykose. Hun hadde angst og isolerte seg i økende grad fra venner og kjente.

En ny kollaps noen år senere endte med tvangsinnleggelse, og senere tvangsmedisinering fordi sykehuset mente hun ikke tok medisinene.

– Jeg tok medisinene, selv om jeg var motvillig. Jeg visste at jeg burde gjøre det for å komme meg ut derfra, og at det var dumt å ikke samarbeide, forteller hun.

Teien sier at medikamentene ga voldsomme bivirkninger. Hun fikk en dyp depresjon og mistet evnen til å snakke og tenke klart. Hun, som aldri hadde blitt vurdert som suicidal, forsøkte å ta sitt eget liv i ren desperasjon.

Hun mener dette var et rop om hjelp. Men hun var ikke fornøyd med oppfølgingen hun fikk på institusjonen hun var innlagt.

– Det var ofte en veldig aggressiv tone, spesielt på en av avdelingene jeg var på. Jeg ble kjemperedd, forteller hun til TV 2 Nyhetene.

Hun tror at både psykiatere, leger og sykepleiere egentlig prøver å gjøre sitt beste, og at mange av dem er idealister og folk som har en god intensjon med å jobbe i psykiatrien. Derfor tror hun mange blir frustrerte når de føler at de ikke når fram til pasientene.

Tvangsbruk påkrevd

Teien sier at hun selv ønsket ro og omsorg når hun var under tvang, men opplevde det motsatte. På sykehuset var det lite som minnet om et normalt liv.

– Jeg måtte be om tannbørsten min og alt annet, og det er ikke normalt å ha det sånn. Samtidig er det veldig mye aggresjon, og veldig høyt angstnivå. Det er ille å ha det sånn når en er kjemperedd og lei seg fra før, mener Teien.

Hun vil likevel ikke ta fullstendig avstand fra tvang innen psykiatrien. Hun mener også det er nødvendig i tilfeller hvor personer har tenkt å ta livet av seg selv eller andre, og vet om mange som har hatt hjelp av medisiner og vært glade for at de er lagt inn på tvang.

– De har min fulle respekt. Men vi er forskjellig og har ulike typer behov, sier hun, og understreker samtidig at hun vet om flere andre som har opplevd lignende ting som henne selv, med dårlige erfaringer.

Hun mener det er viktig at de som vurderer lovverket og tvangsbruken får høre disse historiene.

– I din sykehusjournal må det nødvendigvis stå at du har en alvorlig sinnslidelse. Har du noen ganger sett på deg selv som alvorlig sinnslidende?

– Jeg vil ikke akkurat bruke det ordet selv, det er helt greit å bruke å psykoseproblematikk som en beskrivelse av hvordan jeg kan ha det og har hatt det i perioder. Det er liksom et litt mildere uttrykk, sier Teien.