Silje Schevigs lillesøster ble bortført til Tyskland av sin egen mor.  (Foto: TV 2)
Silje Schevigs lillesøster ble bortført til Tyskland av sin egen mor. (Foto: TV 2)

Søsteren ble bortført av sin egen mor

Silje Schevigs lillesøster ble bortført til Tyskland av sin egen mor.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Hun opplevde det som svært urettferdig at stemoren tok lillesøsteren og flyttet til Tyskland og gikk rettens vei der for å frata Siljes far foreldrerett.

– Det er ikke bare foreldre det går ut over, barnebortføringer går jo også utover søsken, resten av familien, og venner, sier hun.

Nå gir 22 år gamle Schevig råd til andre om hva familien kan gjøre når barn blir bortført på bortført.no

– Jeg har ikke tall på hvor mange som har søkt hjelp hos oss. Vi sier at det viktigste er å få saken anmeldt, forteller hun.

Flest mødre blant dem som bortfører barn

I flertallet av sakene er det mor som bortfører barna.

Silje Schevigs lillesøster ble bortført til Tyskland av sin egen mor. (Foto: TV 2)

– Flertallet er ikke muslimske menn. 80 prosent av dem som bortfører barn er mødre, de fleste fra andre europeiske land, sier Schevig.

Hun administrerer et fond der fortvilte familiemedlemmer kan søke om økonomisk støtte. Hun vet hvor kostbart det er med reiseutgifter og rettssaker.

Foreningen anbefaler ABP Group for praktisk hjelp i utlandet.

Lørdagsmagasinet snakker med en av lederne, Martin Waage, som for tiden er på oppdrag i utlandet for å hente hjem norske barn. Av hensyn til saken kan han ikke røpe hvor han er eller hvilken sak han bistår i.

Vekker sterke minner

Schevig frykter at Skah-saken skremmer UD-ansatte til å bistå når barn blir bortført.

– Det er veldig uheldig for alle dem som har barna sine reelt bortført. Det er påfallende at UD bruker ressurser på den saken her når det ikke er en reell bortføringssak. Nå vil jo konsekvensen være at UD blir mer tilbakeholden etter all kritikken UD har fått i media, sier Schevig.

Tirsdag fortalte den tretten år gamle gutten til Anne Hopstock og Khalid Skah sin historie på TV 2 Nyhetene.

Hans uttalelser vekket det sterke minner hos den tidligere spesialsoldaten Rolf Landaas som har bistått med å få 20 bortførte barn hjem til sin mor eller far.

– Du lukter en gammel lukt av moren din som du kjenner igjen, sa trettenåringen.

– Jeg kjenner jeg blir litt emosjonell når blir minnet om sånne ting, sier Landaas.

Lokket med kosedyr

Landaas har lang erfaring fra militære spesialoperasjoner og barnevern. Han snakker arabisk og har et stort internasjonalt nettverk.

Alt har han hatt bruk for for å gjenforene mer enn 20 barn med en mamma eller pappa som barna ikke har sett på lang tid:

Den tidligere spesialsoldaten Rolf Landaas har bistått med å få 20 bortførte barn hjem til sin mor eller far. (Foto: TV 2)

– Dette at barna veldig fort glemmer utseendet til den av foreldrene som er hjemme, men de husker lukta, det kjenner jeg godt igjen. Jeg gikk over sju og en halv mil med en ung kar. Han husket lukten av moren, det var hele tiden det som drev han når vi gikk om nettene der, forteller Landaas.

For å lykkes med oppdragene måtte han på kort tid vinne tillit hos barna han skulle hente hjem.

– Har du med bilde av moren, eller bilde av faren da?

– Det kan være forskjellige ting, noe helt spesielt som de har et relasjon til, svarer Landaas.

– Et kosedyr?

– Ja. Du kan vise en 19-åring en bamse han hadde da han var tre år, det fungerer veldig godt.

Husker gjenforeningen best

Oppdragene har satt sine spor: etter oppdrag i ørkenen i Kuwait fikk han forbrenninger på hornhinnene.

Da han skulle hente tre søsken hjem fra Libanon, ble bilen beskutt, men det som gjorde sterkest inntrykk var likevel slutten på oppdraget:

– En trettenåring som først sørger for å få sine to mindreårige søsken ut, og etterpå skriver en lapp der han skriver «du må komme og hjelpe meg». Når vi da fikk han med oss, gikk vi over et døgn og over to grensekryssinger. Det å komme på Ben Gurion i Israel og se moren stå der og så se denne gutten springe bort og hoppe over stengslene mellom oss. Det virker like sterkt som å få barn selv altså, sier Landaas med en tåre i øyekroken.

For et år siden snakket han igjen med gutten. Han har klart seg bra, og lever sammen med morens nye familie i England.

Kjøper barn fri

315 barn har blitt bortført fra Norge siden 2000. Det er myndighetenes offisielle tall. For mer informasjon og råd i bortføringssaker, se nettportalen til Justis- og Utenriksdepartementet på barnebortføring.no

Noen barnebortføringssaker løser seg aldri, andre blir løst med forhandlinger, våpen eller penger.

– Har du vært med på å kjøpe foreldre fri? spør Lørdagsmagasinet.

– Ja det skjer ofte, svarer Landaas.

– Men er ikke det nettopp med på å stimulere til barnebortføringer?

– Jo. Helt klart.

– Likevel gjør dere det?

– Det er vanlig å gi almisser for å få godvilje.

Etterlyser større handlekraft

1, 2 millioner kroner har tobarnsfaren Tommy Hoholm brukt for å få sønnene på åtte og ni år hjem til Norge.

De ble bortført til Slovakia av mamma for fire og et halvt år siden.

– I min sak så har vi to psykolograpporter som sier at ungene ikke har det bra i Slovakia. Da lurer jeg på hvorfor Staten Norge ikke har vært i Slovakia og gjort samme operasjon (som de gjorde i Marokko) på et tidligere tidspunkt?

Men hans små gutter har ikke klart å flykte slik tenåringene i Marokko gjorde.

Nå mener Hoholm at kritikken i Skah-saken vil gjøre utenriksdepartementet enda mer handlingslammet:

– De vil selvfølgelig være skremt etter at de har opplevd den negative kritikken for å hente hjem to norske unger som etter uttalelser ikke hadde det bra i Marokko. Jeg tror nok at vi kan forvente oss mindre engasjement fra departementet som allerede engasjerer seg lite i barnebortføringssaker.

Hoholm får støtte fra Landaas som sier han fikk lite hjelp fra norske myndigheter da han skulle hente hjem barn.

– Om det var vanskelig før vil det jo bortimot være umulig etter all den kritikken her, til tross for at de har gjort en bra sak, sier Landaas.

– Bistår så godt vi kan

Men underdirektør Ragnhild Imerslund i Utenriksdepartementet avviser at Skah-saken vil ramme andre bortføringssaker:

– Denne saken her vil ikke på noen måte påvirke negativt hva utenrikstjenesten engasjerer seg i og på hvilken måte. Vi vil alltid forsøke å bistå så godt vi kan, sier hun.

– Noen kritiserer oss for å gjøre for mye, andre kritiserer oss for å gjøre for lite. Dette er vanskelige saker som er opprørende og opprivende for dem det gjelder.

SE REPORTASJEN FRA LØRDAGSMAGASINET: