Kidnappet_680 (Foto: TV 2)
Kidnappet_680 (Foto: TV 2)

Vil betale private for å hente bortførte barn

Fortvilte foreldre vil betale profesjonelle for å hente bortførte barn. Selv om tvang må til.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Foreldre og pårørende av bortførte barn er ikke lengre villige til å vente på at norske myndigheter skal kunne få barna deres tilbake til Norge.

Det nyetablerte fondet Bortført-fondet, har som siktemål å kunne betale profesjonelle til å fysisk hente barna tilbake til Norge, om så tvang må brukes.

Betaler kidnapperen

Tommy Hoholm er en av 28 foreldre som fremdeles kjemper for å få sine bortførte barn hjem til Norge.

Moren til Hoholms to sønner, Martina Palencikova, bortførte guttene til hjemlandet i 2005, etter at hun mistet foreldreretten.

Da TV 2 møtte henne i den lille byen Mikulash nord i Slovakia, forsvarte hun handlingen med at hun ble diskriminert i Norge.

Jeg hadde ikke måttet kjempe så hardt om jeg var en norsk kvinne, sa hun til TV 2 Nyhetene i februar i fjor.

Nå i høst har også slovakisk rett slått fast at barna skal tilbake til Norge, men det hjelper Hoholm lite.

Tommy Hoholm kjemper for å få sine bortførte sønner hjem til Norge. (Foto: TV 2)

Palencikova har gått i dekning, og Tommy Hoholm er fremdeles pålagt å betale barnebidrag inn på barnebortførerens konto.

Hoholm, som så mange andre foreldre og pårørende i samme situasjon, fortviler over det han opplever som resignasjon og handlingslammelse fra norske myndigheters side.

I lovens grenseland

– Det virker ikke som om norske myndigheter tar dette alvorlig.

Det sier Silje Schevig som er daglig leder for Bortført-fondet. Hun opplevde at søsteren ble bortført til Tyskland for ni år siden. Siden den gang har 299 barn opplevd nettopp dette. Mange av foreldrene og pårørende er nå så desperate at de er villige til ta i bruk metoder i lovens yttergrense.

På nettsiden bortført.no skriver de eksplisitt at de vil samle midler for å kunne få spesialister i sikkerhetsoppdrag til å hente barna tilbake.

– I noen tilfeller vil de kunne reise ned og hente barnet fysisk tilbake. Hvorvidt det vil være nødvendig å bruke tvang, vel det vil jo være individuelt fra sak til sak, sier Schevig.

– Men kan ikke dette være enda en traumatiserende opplevelse for barnet?

– Det kan det jo bli. Men når et barn blir bortført så vil dette være traumatisk for barnet, og da er det bedre å hente barnet raskt tilbake.

Militær ekspertise

Schevig viser til Haagkonvensjonen, en internasjonal avtale om tilbakeføring av bortførte barn. Ifølge denne vil det være mulig å føre barn tilbake til opprinnelseslandet innen 100 dager etter bortføringen, uten at saken må behandles i landets rettssystem.

Utenfor Haugesund bor Rolf Landaas. Med sin militære ekspertise har han hentet hjem mer enn ti ulovlig bortførte barn.

Han har sett eksempel på at tilbakeføring ikke har vært det riktige å gjøre.

– Det har hendt at vi har avbrutt operasjoner når vi har sett at barnet har det bedre der det er, fordi informasjon vi har fått her i landet ikke er i samsvar med det vi ser. Det hender at barna har det godt der de er, sier Landaas.

Kan gjøre vondt verre

Han ser ikke ensidig negativt på opprettelsen av det kontroversielle fondet, men han påpeker likevel ulemper som i verste fall kan medføre fare for barnet.

– Faren er manglende styring, og det kan melde seg useriøse aktører til slike oppdrag. Dette kan utsette barnet for risiko. Noe av det jeg er mest kritisk til når det gjelder slike tiltak, er at barna blir gitt et løfte, og dersom man ikke klarer å realisere det sitter de tilbake med en langt verre hverdag enn de i utgangspunktet hadde, mener Landaas.