Krisesenter_680 (Foto: TV 2)
Krisesenter_680 (Foto: TV 2)

Kvinner misbruker krisesentre

Hvert år velger et ukjent antall kvinner å oppsøke krisesentrene med en falsk voldshistorie for å oppnå fordeler.

Rekordmange mange utenlandske kvinner flykter fra voldelige ektemenn til krisesentre landet over. Et ukjent antall kvinner dikter opp en voldshistorie og leverer falsk anmeldelse til politiet.

Noen utenlandske kvinner velger dette i et desperat forsøk på å få oppholdstillatelse i Norge.

Sjokkopplevelse

Jan og Erik har opplevd sitt livs mareritt; å bli falsk anmeldt for vold mot sin kjæreste.

– Jeg satt en kveld og så på TV og slappet av. Plutselig ringte det på døren og utenfor sto to politifolk. Følelsen var ekstrem da de ikke kunne si hvorfor de var der. De hadde fått beskjed om å bringe meg inn til politikammeret, forteller Jan.

Mannen fra Vestlandet ble kastet på glattcelle, uten å ane hvorfor.

– Det var sjokkende, jeg visste ikke hva jeg var anklaget for. Når jeg lå på glattcelle om natten var det masse tanker som raste igjennom hodet. Det var en forferdelig tøff opplevelse.

– Hvordan?

– Du har hørt og tror at du er uskyldig inntil det motsatte er bevist, men her var du skyldig inntil du kunne bevise din uskyld. Det var forferdelig, du fikk en sånn Kafka-følelse, sier Jan.

Mannen som er velutdannet og i jobb, mener det er skremmende at man kan bli arrestert og kastet på glattcelle slik han opplevde. Han mener politiet overreagerte og at man bør ta lærdom av slike overgrep.

– Og det er ille at et menneske bare kan komme med falske anklagelser og slippe fri uten følger, sier Jan.

Samme skjebne

De to mennene er fra Vestlandet, har lidd samme skjebne, og møtes for første gang når TV 2 introduserer disse for hverandre. Fellesnevneren er at begge hadde forhold til en kvinne fra et annet kontinent. Etter en tid oppsto det problemer i forholdet. Kvinnene valgte å oppsøke krisesenteret, og leverte en falsk politianmeldelse for voldsbruk:

– Når du er uskyldig og må kjempe for å motbevise påstandene, er det alltid noen rundt deg som tenker, ja det kan vel være noe i dette. Ingen røyk uten ild. Du står på tiltalebenken og det er veldig tungt, sier Erik.

Erik mener at kvinner som er desperate nok og ikke ønsker å returnere til eget hjemland er villige til å dra strikken langt.

– Jeg har hørt at det ligger oppskrift på nettet og at det verserer såkalte fremgangsmåter for hvordan man kan bli værende i Norge, sier Erik.

Han tror krisesentrene i noen tilfeller er naive.

– Det er neppe tvil om at en som havner i en situasjon hvor hun risikerer å bli sendt ut av landet, gjerne snakker med venninner og får høre om andre som har vært i samme stilling og som gjerne går til krisesenteret. At det er løsningen på deres problemer å levere en falske anklagelse, slik at det kan hjelpe dem til å bli værende i Norge, forklarer Jan.

Kvinner skal beskyttes

Norsk lov skal beskytte utenlandske kvinner som opplever mishandling i forhold med norske menn. Hvert år utsettes mange kvinner for fysisk og psykisk mishandling. Mange kvinner velger å bli i voldelige forhold fordi de ellers vil bli kastet ut av landet. Mange menn truer kvinnene med nettopp dette.

Kvinner som har vært gift i tre år, kan skille seg uten risiko for å bli vist ut av landet.

Flere hundre utenlandske kvinner har de siste årene fått opphold i Norge på bakgrunn av vold og overgrep. UDI bekrefter at noen titalls kvinner de siste årene har fått avslag fordi man rett og slett ikke tror på historiene, og fordi de åpenbart har forsøkt å lure systemet.

AvdelingsdirektørKarl Erik Sjøholt i UDI. (Foto: TV 2)
– I noen tilfeller så mener vi at historien ikke er troverdig eller at det er uoverensstemmelser og uklarheter i historien som fører til at vi da ikke har gitt en tillatelse, sier Karl Erik Sjøholt, avdelingsdirektør i UDI.

Sjøholt opplyser at regelverket er laget for å beskytte kvinner som er utsatt for mishandling i et samliv. Terskelen for å bli trodd er lav.

– Vi får hvert år mellom 100–200 søknader fra kvinner som har vært utsatt for mishandling. Vår erfaring viser at i de aller fleste av disse sakene så får kvinnene en tillatelse, sier Sjøholt.

Både Per og Erik mener at krisesentrene skal bestå. De er begge enig i at mange kvinner misbrukes og utsettes for grov vold i forhold.

Anmeldt for drapsforsøk

Men de to mennene leser voldssaker med et annet blikk i dag. Står det om overgrep og vold mot kvinner i avisene, så blir begge slått av tanken: kan kvinnen ha et motiv, er hennes historie sann? De to påpeker at misbruk av krisesentre og falske anmeldelser ødelegger for kvinner som trenger beskyttelse.

– Jeg satt i avhør etter en natt på glattcelle. Dagen etter så gikk vi igjennom hele anmeldelsen, sier Jan.

– Hvor grove beskyldninger ble rettet mot deg?

– Det var helt ekstremt, det ble påstått et mordforsøk, svarer Jan.

Heldigvis kunne han bevise at han var på jobb på det tidspunktet det angivelige drapsforsøket skulle ha funnet sted. I saker hvor kvinner anmelder menn for vold ender det ofte med påstand mot påstand og sakene henlegges på bakgrunn av bevisets stilling. I mange tilfeller til kvinners ugunst. Og i motsatt fall, og i noen få tilfeller, får ikke mannen renvasket seg.

Renvasket

I dag er de to mennene renvasket, men de orker ikke belastningen med å stå fram med navn og bilde. Hensynet til familie og nær omgangskrets er viktig. Dessuten forteller de to at mange, uansett vil tro at det kanskje ligger noe bak, likevel:

– Du får en sak hengende over deg uansett hvor uskyldig du er, og det får du ikke vridd deg ut av. Du får ikke renvasket navnet ditt. Er du først anklaget, så ligger det der for alltid, sier Erik.

– Hva tenker du nå i ettertid?

– Jeg vil ha problemer med å binde meg til en kvinne. Dette har preget meg sterkt, og jeg tror at frykten for å gjenoppleve dette vil sitte i meg i lang tid fremover, sier Erik til TV 2 Nyhetene.

– Jeg tror ikke at det er store problemer om en eller tre får opphold på falsk grunnlag, men hvis det skal medføre at en person blir sittende i fengsel på grunn av falske anklager, synes jeg det er negativt og mye verre, sier Jan.

Han forteller at han har fått angstproblemer i ettertid.

– Når jeg hører lyden av politisirener knyter det seg i magen. Jeg har rett og slett får en angst for politiet, sier Jan.

Erkjenner misbruk

Norsk Krisesenterforbund som er en paraplyorganisasjon for flere av landets krisesentre, tror ikke problemet med falske anklager er stort, men erkjenner at krisesentrene kan utnyttes av kvinner:

– Et velferdstilbud vil alltid kunne bli misbrukt, eller at man urettmessig bruker det, sier daglig leder Wenche Holmberg Nielsen ved Norsk Krisesenterforbund.

Daglig leder Wenche Holmberg Nielsen ved Norsk Krisesenterforbund. (Foto: TV 2)
Hun presiserer at krisesentrene er et lavterskeltilbud hvor man ikke trenger henvisning og hvor man kan oppsøke tilbudet selv.

– Så det skal man ikke se bort ifra at det kan skje, sier Holmberg Nielsen, som mener at krisesentrene i utgangspunktet alltid skal tro på kvinnene som oppsøker tilbudet.

– I de tilfellene vi snakker om, henges en tredjepart ut for at kvinnen skal oppnå en fordel på mannens bekostning.

– Det er klart at det gjør dette alvorlig, men krisesentrene er veldig klare over at det er kvinnens versjon vi hører. Når man skal skrive rapporter og dokumenter så blir det lagt veldig vekt på at det er kvinnens versjon. Dessuten er det jo sånn at i de fleste tilfellene hvor kvinner kommer inn så er det veldig mange andre samarbeidspartnere som blir koblet inn som advokat, politiet, sosialkontor, barnevernet. Det er ganske mange instanser som kan avsløre en urettmessighet når det skjer, sier Holmberg Nielsen.

Kjent problemstilling

Advokat Marte Svarstad Brodtkorb mener falske voldsanklager er en kjent problemstilling i advokatkretser. TV 2 har snakket med flere advokater som bekrefter dette. Det påpekes at det er snakk om et rettssikkerhetsmessig problem:

– Det er klart det er kjent, men igjen så er advokatene også redd for å si noe negativt fordi alle ønsker at de kvinnene som har vært utsatt for jævlige ting, skal få hjelp og bli vernet. Vi skal ikke lage det vanskeligere for disse. Men likevel mener jeg at det er vår plikt å si i fra at nå må vi passe på rettssikkerheten, forklarer Svarstad Brodtkorb.

Hun mener det er viktig å oftere stille kritiske spørsmål til en del kvinner:

– Det jeg har sagt lenge er at om det er noen uskyldig dømte i norske fengsler, så må det være menn som har beskyldninger rettet mot seg av kvinner som har vært innom et krisesenter, sier Brodtkorb.

Og problemet er at ved krisesentrene starter hele prosessen, med å skrive dokumenter som ofte danner grunnlaget for sakene.