Politiattester skal forebygge overgrep mot barn. Illustrasjonsbilde. (Foto: Johannessen, Sara/SCANPIX)
Politiattester skal forebygge overgrep mot barn. Illustrasjonsbilde. (Foto: Johannessen, Sara/SCANPIX)

Krav om politattest avslører overgripere i idretten

Etter at Norges Idrettsforbund innførte obligatorisk politiattest er det avslørt et titalls overgripere som ville trene barn.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

For å forhindre overgrep har Norges Idrettsforbund siden første januar i år krevd politiattest fra alle som har tillits- eller ansvarsforhold overfor barn eller utviklingshemmede i idrettslag.

En halv million kroner i bot

Idrettslag som ikke innhenter politiattester fra de som trener barn, risikerer en halv million kroner i bot. Men Norges Idrettsforbund har valgt å ikke sanksjonere foreløpig, heller informere for at idrettslag skal følge kravet.

I Åsane fotball Gutter har samtlige voksne politiattest, også styremedlem uten direkte ansvar overfor barn.

– Noen ganger spør de: Er det nødvendig? Må jeg det? Ja, selv om du sitter i styret. Vi er en klubb som jobber med barn, da er det et krav, sier sportslig leder Øystein Vie i Åsane.

Flere voksne til stede

Når alle voksne har politiattest er det heller ingen mistenkeliggjøring av dem som blir bedt om det.

– De får lov å være alene med barn så lenge de har politiattest, men vi som klubb fant ut at det uansett er bedre at det er alltid er flere voksne, at flere er med og hjelper hverandre, sier Vie.

Han sier idrettslaget legger opp til at flere lag trener samtidig slik at det alltid vil være flere trenere tilstede. Videre at foreldre blir oppfordret til å følge med fra sidelinjen.

Lovpålagt i Danmark

Norges Idrettsforbund anslår at 200.000 skal ha politiattest: det er trenere, lagledere og foreldre som er med på turer som varer lenger enn en helg.

LES OGSÅ: Må du ha politiattest?

I Danmark er ordningen lovpålagt og 80 prosent av de som jobber med barneidrett har attest på at de ikke er dømt for seksuelle overgrep mot barn.

Kun et fåtall har søkt

Men TV 2s stikkprøve viser at i Oslo har bare 16 prosent av målgruppen politiattest:

– Det kan være at de tror det ikke gjelder dem fordi de er for små eller fordi de jobber mest med voksne. Vi vet ikke hvem som ikke har gjennomført ordningen, men heller ikke hvem som har gjennomført den, sier kommunikasjonssjef Per Tøien i Norges Idrettsforbund. Han er ansvarlig for informasjon om politiattester.

Først neste år får Idrettsforbundet tall fra klubbene, men TV 2 har sjekket med politiet:

I Oslo anslo Idrettsforbundet at opptil 40.000 ville søke - bare 6559 har søkt

I Bergen har bare 2500 søkt, i Trondheim 2056.

Stavanger fører ikke statistikk.

I Agder har 1360 personer fra idrettslag søkt om politiattest. I Ålesund 1100, i Bodø 455, i Kristiansund 178 og i Harstad 100.

Dermed er det et flertall av landets barnetrenere som ennå ikke har søkt politiattest.

Risikerer bot på en halv million

Klubbene risikerer bøter på opptil en halv million kroner - men ingen er bøtelagt - enda:

– Foreløpig har idretten valgt å ikke bruke sanksjoner fordi vi først og fremst ønsker å opplyse om ordningen og sørge for informasjon slik at flest mulig idrettslag tar den i bruk, forklarer Tøien

Overgripere vil fortsatt trene barn

Det mest oppsiktsvekkende er at flere som har levert politiattest fordi de trener eller vil ha ansvar for barn er voksne som er siktet, tiltalt eller tidligere dømt for seksuelle overgrep mot barn:

– Den viktigste virkningen av denne ordningen er at folk som har noe på rullebladet sitt innen dette feltet lar være å søke. At vi da likevel får noen titalls attester med merknad sier i hvert fall meg at dette problemet er der ute, blant våre - innenfor idretten, sier Tøien.

Personer som er dømt for seksuelle overgrep mot barn blir utestengt fra barneidrett - på livstid.

Politiattest ikke nok

– Den såkalte Lommemannsaken ville ikke blitt avslørt på grunn av politiattester så det er ikke et uttømmende virkemiddel for å stoppe overgrep. Ordningen må ledsages av andre virkemidler, understreker Tøien.

Idrettsdirektør Rune Titlestad i Bergen kommune sier at Norges nye hovedanlegg for svømming og stup - allerede lenge før første spadetak - ble preget av overgrepsaker som for eksempel Lommemannsaken der vitner har fortalt om overgrep og forsøk på overgrep i dusjanlegg.

Forebyggende arkitektur

– Dette er jo en problemstiling som gjør at vi ser behovet for å skape et mest mulig åpent og oversiktlig anlegg som gjør at folk som på en måte er der for å tuske til seg ting, de skal ikke kunne gjemme seg bort, sier Titlestad.

Titlestad peker på arikekttegningene for bygget som skal stå klar i august 2012.

– Hvis du tar badstuen, som vi da legger i fremre kant like ved dusjene, der det er mye trafikk.

Badevakter kan følge barn

Jarle Borlaug begynte som badevakt i Sentralbadet i Bergen i 1990. Der er regelen at barn over sju år må gå i henholdsvis gutte- eller jentegarderober.

Men etter den siste tidens overgrepssaker reagerer foreldre på at de ikke får følge barna hele veien:

– Da har vi badevakter som kan hjelpe, og følge barna gjennom garderoben, sier Borlaug.

Sentralbadet vil alltid ha badevakter av begge kjønn som kan lose barna gjennom garderoben.

Badevaktene har ikke politiattest, kun opplæring:

– Vi har hatt samtaler med sedelighetspolitiet om dette, og vi har hatt rutiner for å avdekke overgrep i mange år.