eldre_case (Foto: TV 2)
eldre_case (Foto: TV 2)

Kommunegjeld på over 100 milliarder

Renteøkningen gjør vondt verre for hardt pressede kommuner i Norge.

– Utfordringene står i kø for norske kommuner, og den samlede rentebærende gjeld har nå passert 100 milliarder kroner, sier sjeføkonom Per Richard Johansen i Kommunenes Sentralforbund.

Kutter i tjenestetilbudet

Tromsø er blant kommunene som har høy gjeld, og som merker en hver renteøkning på kommuneøkonomien.

– Vi vokser noe grasat. Vi har doblet innbyggertallet de siste 40 årene. Det betyr at vi må investere og investere, sier ordfører Arild Hausberg i Tromsø til TV 2 Nyhetene.

At mer av kommunens midler går med til å betale høyere rente betyr kutt i tjenestetilbudet - som kjøkkenet ved eldresenteret Heracleum.

– Jeg synes de er snål og dårlig. Gang på gang er det eldre og barn de skal ta fra, sier pensjonist Borgny Knutsen.

Hun er en av flere pensjonister som møtte opp for å demonstrere mot kommunale kutt før onsdagens styremøte i Tromsø.

Halvparten driver med underskudd

Kommunene har aldri vært mer sårbare for renteøkninger, og en prosent høyere rente vil gi en milliard i økte utgifter.

– Situasjonen har ikke vært værre siden 1990. Halvparten av kommunene har et negativt driftsresultat, sier Johansen til tv2nyhetene.no.

Han forklarer situasjonen med en sterk økning i antall eldre, og en pålagt satsing på barnehager.

Usunn økonomi

– Når så i tillegg mange kommuner ikke kan sies å ha prioritert en sunn økonomi har det båret galt avsted, sier han.

Mange norske kommuner varsler store innstramminger i 2010. I forbindelse med budsjettbehandlingen foreslås skoler lagt ned, velferdstilbud kuttet samtidig som det foreslår økning i avgifter, gebyrer og egenbetaling.

Økte renter gir dårligere tjenestetilbud

– Økte renteutgifter vil derfor gjøre det enda vanskeligere for kommunene å opprettholde sin tjenesteproduksjon. Spesielt utsatt er de områder der kommunenes såkalte frie midler brukes. Mer og mer av de statlige overføringer til kommunesektoren er øremerkede midler, og derfor blir det stadig vanskeligere å holde nivået på andre områder, sier Johansen.

Han viser til at en betydelig del av kommunenes lån er tatt opp med bundet rente, og at renteeffekten derfor vil slå ut for fullt først på sikt.

Økningen i kommunenes rentebærende nettogjeld henger sammen med en sterk aktivitetsøkning de senere år.

– Aktivitetsveksten har vært større enn inntektsveksten, og dermed har det oppstått en ubalanse. Blant annet har barnehagereformen vært underfinansiert, sier sjeføkonomen i kommuenenes Sentralforbund.

Mørke skyer

Om situasjonen allerede er vanskelig tyder mye på at den raskt vil kunne forverre seg. Store vedlikeholdsoppgaver, for kommunene samlet summert til 130 milliarder kroner, er skjøvet ut i tid og blir ikke prioritert. På samme måte er påløpte pensjonskostnader på til sammen 15 milliarder kroner utsatt.

– Vi må nok en gang kunne påtale et misforhold mellom rikspolitiske løfter og de midler de samme politikere bevilger for at kommunene skal kunne løses oppgavene, sier Per Richard Johansen.