En av sesongens siste kjøreturer med en ekte sommerbil. (Foto: Benny Christensen)
En av sesongens siste kjøreturer med en ekte sommerbil. (Foto: Benny Christensen)

Uoppnåelig drøm? Langt i fra!

Tirsdag var denne gjest i Broom Live. Her får du vite mer om Bennys egen Porsche 911.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Merke: Porsche Modell: 911 3.2 Carrera Årsmodell: 1988 Motor: 3,2-liter bokser, 231 hk. Kilometerstand: 188 000 km Pris: 250 000,-

”Da får du prøve den da.”

Benny har runda 44 år og eier en Porsche 911 Carrera fra 1988. Det er ingen tvil om at det er en tøff bil, men aner vi et snev av 40-års-krise? Det vil han ikke ha noe av, så for å overbevise meg om at det er ren og pur entusiasme, legger han nøklene på bordet og ber meg ta en prøvetur.

Allerede når jeg skal finne tenninga, kløner jeg. I likhet med Land Rover Defender er den plassert på feil side av rattet. Uansett hvor mye jeg prøver, finner jeg ikke nøkkelhullet på høyresiden. Jeg burde selvfølgelig visst det på forhånd. Det er nemlig helt karakteristisk for Porsche, men jeg putter det på kontoen for nybegynnerfeil.

Jevnt skyv

Porsche har plassert tenningen på venstre side av rattet. (Foto: Marius Christensen)

Når jeg endelig får starta bilen, blir jeg møtt av en deilig motorlyd. En 3,2-liters boksermotor med 6-sylindre har en helt annen karakteristikk enn jeg er vant med, det er forfriskende. Og det høres ikke ut som en Boble!

Jeg trykker inn kløtsjen og beveger meg ut på veien. Pedalen er tung sammenlignet med moderne biler, men i forhold til hvor tunge pedaler du kan møte i enkelte 911-er, skal den være d fjærlett.

Benny påstår at Porscha har 231 hestekrefter, men selv om det er en rask bil, føles det som en overdrivelse. Jeg hadde forventa litt mer med tanke på at den veier drøye 1200 kilo, men det går fort nok til at du storkoser deg. Og skyvet kommer veldig jevnt, selv om den våkner litt ekstra til liv over 3 500 o/min.

Vi har kjørt en S-klasse med like mange hester. Les bruktbiltesten her.

Stor underholdningsverdi

Porsche 911 er et ekte bilikon. (Foto: Benny Christensen)

Det tar ikke lang tid før smilet holder på å revne ansiktet mitt. Det er fristende å hoppe over noen år og komme i 40-års-krise litt tidligere,,,

Porsche 911 er en bil du virkelig kjører. Du er hverken avhengig av Statoil-kaffe eller P4 for å legge ut på tur. Rattet forteller deg alt du trenger å vite om norsk veistandard, og hvert lille girskift har underholdningsverdi. Det skader heller ikke at utsikten ut av vinduet er to feite pølser som går over hele panseret. De minner deg konstant på at du kjører et skikkelig bilikon.

Kan ikke trekke deg

Selv om jeg ikke pusher grensene er det gøy å kjøre Porsche 911. (Foto: Benny Christensen)

Jeg er aldri i nærheten av grensene til denne bilen, så jeg kan ikke fortelle deg hvordan den er om du ønsker å sette liv og helse på spill. Det holder å minne om at motoren sitter bak bakakselen. Har du først bestemt deg for å ta en sving i stor fart, kan du ikke trekke deg. Slipper du gassen eller – enda verre – bremser, skal det ikke mye til før baken kommer for å ta deg. Og jeg synes det ville vært utrolig flaut å krasje en kollegas biljuvel.

Får jeg lyst på Porsche 911 som denne? Svaret er ja! Kommer jeg til å kjøpe en snart? Svaret på det er nok dessverre nei. Det skyldes hverken at baksetene er en vits, at du svetter som en gris på varme sommerdager, at du må klare deg uten ABS og ESP - eller at jeg ikke kan skru for fem flate øre.

Jeg er rett og slett redd jeg ikke hadde brukt den nok til at jeg fortjener den. Da Benny tok med seg Porscha hjem igjen, måtte han innom en bensinstasjon. Det var første gang 911-en trengte påfyll denne sesongen. Trist, men sant.

Kjapt oppsummert

Interiør: Enkelt, men tøft. Uoriginalt ratt og radio.

Eksteriør: Bakvingen er skrudd av for å gi en cleanere look. Lite som skiller den utseendemessig fra en 70-talls Porsche.

Mekanisk: Riktig girkasse og bra stand. Fint, med tanke på at dette er dyre biler å reparere..

På veien: Underholdende og kvikk. En bil du virkelig kjører.

For: Et ekte bilikon.

Mot: Kommer den til å stå ubrukt i garasjen?

Kjøpeguide

3,2-literene er solide, men veldig mange har blitt overhalt rundt 100 000 km. (Foto: Sigmund Bade)

Priser

De billigste 911-ene er fra midten av 70-tallet. Da får du grei bil for rundt 125 000 kroner. For en 911 SC med 3-liter på 204 heskrefter fra tidlig 80-tall må du ut med fra 160 000,-, mens de dyreste bilene er 3,2 Carerra med G50-girkasse fra 87/88. Her må du betale fra drøyt 200 000,-, avhengig av utstyr og teknisk stand.

Dette bør du sjekke

Sammenlignet med tidligere 911-er, er det mye som taler for en Carrera 3.2. Det er kjent for å være den beste Porsche-motoren noensinne. Den har oljekjøler og hydrauliske kjedestrammere. Om du skal kjøpe en eldre 911 er det viktig å sjekke om sistnevnte er ettermontert. Overhaling av motor er dyrt!

Den er galvanisert og hadde 10-års rustgaranti. Rust er ikke noe stort problem på disse bilene, men problemsteder er innvendig i B-stolpen, og forskjermene, sjekk mellom frontlykt og støtfanger, og i bakkant mot dørene. Rundt frontvinduet kan det også komme rust, så sjekk der også.

3,2-literne er bra mekanisk. Litt røyk ved oppstart er vanlig, men det bør gi seg etter kort tid. Hvis ikke kan det tyde på slitte ventilstyringer – en overhaling av toppen er dyrt. Den beste girkassa er G50, den er veldig solid. Men sjekk at kløtsjen ikke er for tung. 915-girkassa er svakere, og synkroene til første og tredjegir er det første som ryker. Sjekk også at varmeanlegget fungerer. Det kan være svært dyrt å fikse.

For det meste er Carrera 3,2 solide biler, så kjøper du et eksemplar som er tatt godt vare på er det ikke så skummelt. Det er viktig at servicer er fulgt.

En stor fordel med en bil som dette er at verditapet allerede er tatt. Det er mer sannsynlig at du kjøper en bil som går opp i verdi, enn omvendt. Dette er en av få biler som faktisk kan kalles en investering.

På bruktbiljakt? Sjekk oversikten i Brooms bruktbilguide: