ESTONIA-ULYKKEN: Dykkere på vei inn i et svensk marinehelikopter som skal frakte de ut hvor bilfergen Estonia havarerte i 1994. (Foto: Arkiv / TV 2)
ESTONIA-ULYKKEN: Dykkere på vei inn i et svensk marinehelikopter som skal frakte de ut hvor bilfergen Estonia havarerte i 1994. (Foto: Arkiv / TV 2)

15 år siden Estonia-katastrofen

Klokken 01.31 for nøyaktig 15 år siden kom den første meldingen om Europas største skipskatastrofe siden den annen verdenskrig.

I den første meldingen klokken 01.31 den 28. september 1994 sto følgende i telegrammet som ble sendt ut:

«Fergen Estonia skal ha sunket sør for Utö i Finland. Ifølge sjøredningstjenesten i Åbo, som fikk alarmen, har fergen trolig kantret i det harde været. En annen ferge, Mariella, som nettopp har ankommet havaristedet, melder at de bare ser redningsvester i vannet.»

Dette var starten på en lang og dramatisk natt i Østersjøen. Likevel var det få som ante omfanget av ulykken og at allerede var 852 mennesker omkommet i det iskalde vannet.

Artikkelen forsetter under videovinduet.

VIDEO: TV 2 Nyhetenes ekstrasending i forbindelse med skipskatastrofen 28. september 1994.

Ti meter høye bølger

MF «Estonia» var en bilferje bygd i 1979 ved et tysk verft. Før den gikk ned hadde den siden februar året før gått i rutetrafikk mellom den svenske hovedstaden og Tallinn i Estland. Bilferja ble drevet av det estiske rederiet Estline Maritime Company som var halvt eid av den estiske staten og av det svenske rederiet Nordström & Thulin. Opprinnelig skulle MF «Estonia» anløpt Stockholm klokken 09.30 med 989 mennesker om bord.

Ulykkesnatten var været dårlig i Østersjøen med bølgehøyder på mellom seks og ti meter. Vindstyrken var på 20–25 sekundmeter. Klokken 01.00 oppdaget folk om bord de første faresignalene, lyden av metall som skrapet mot metall. Skipet var da i Åbos skjærgård.

«Alarm, alarm»

Rundt tjue minutter etter de første faretruende lydene hørte passasjerene en svak stemme over høyttalerne om bord. «Alarm, alarm, det går alarm på båten» ble sagt på estisk, noe bare mindreparten av passasjerene forsto. Dette førte til at det var få av passasjerene som klarte å komme seg i livbåtene.

Klokken 01.22 ble det sendt ut Mayday-signal på nødfrekvensen. En knapp time senere var det første skipet ved havaristedet, passasjerskipet MF «Mariella». Klokken 03.05 ankom det første redningshelikopteret. Men det var for sent for 852 mennesker som omkom i det kalde vannet. Bare 137 personer ble reddet av det totale antallet på 989 mennesker.

Blant de omkomne var 501 svenske statsborgere og seks nordmenn. 137 personer overlevde det dramatiske forliset.

I etterkant av ulykken ble det avdekket en rekke mangler og feil i redningsoperasjonen. Blant annet dårlig eller manglende sikkerhetsutstyr om bord i havaristen samt koordinering mellom redningsmannskapene.

Bildekket ble fylt med vann

I ettertid har det blitt konkludert med at en svikt i låsemekanismen på baugportene var den utløsende årsaken til ulykken. Skipet skal ha gått mot de høye bølgene med høy fart, noe som gjorde at de sviktet og vann trengte inn i båten. Bildekket ble fylt med vann slik at skipet ble ustabilt og kantret. Denne konklusjonen er gjort på bakgrunn av videobilder som er tatt med miniubåt av vraket.

I tiden etter katastrofen har det vært en lang dragkamp for hva som skulle skje med skipsvraket. Mange av de pårørende ønsket at fergen skulle heves slik at den kunne undersøkes for å fastslå årsaken. Dette ble av den svenske staten avvist av praktiske og økonomiske grunner. To år etter ulykken ble Estonia-avtalen undertegnet i 1995. Denne skal sikre at vraket blir liggende urørt og er signert av Sverige, Estland, Finland, Danmark, Russland og Storbritannia.

Den dag i dag ligger MF «Estonia» på havbunnen, 22 nautiske mil sørøst for den finske øya Utö i Østersjøen.

Hevdet at russiske etteretning sto bak

Fortsatt er det mange som ikke fester lit til den offisielle forklaringen på ulykken. Rundt forliset verserer det en rekke teorier om at både vestlig og russisk etterretning var involvert.

I 2003 kom filmen Baltic Storm basert på en bok av den tyske journalisten Jutta Rabe. I denne filmen ble russisk etterretning gjort til ansvarlige for å ha senket bilferja. Bakgrunnen skal ha vært at svenske myndigheter brukte fergen for å frakte russiske romkomponenter til USA. Etter havariet skal svenske dykkere, ifølge journalisten, ha søkt gjennom lugarer i vraket på jakt etter en attachékoffert tilhørende en russisk romteknologihandler.

I 2006 kom en estisk spesialkommisjon med delvise beskyldninger mot svenske myndigheter. Spesialkommisjonen hevdet at Sverige bevisst holdt tilbake beviser fra ulykken og i tillegg ved flere tilfeller fjernet beviser. I en artikkel i en britisk avis i 2005 ble det hevdet at også den britiske etterretningsorganisasjonen MI6 var involvert i ulykken. Det skal også ifølge artikkelen være grunnen til at Storbritannia, som eneste land som ikke grenser til Østersjøen, undertegnet Estonia-avtalen i 1995. '

Estonia-ulykken er den verste skipskatastrofen i Europa etter den annen verdenskrig.

(TV 2/SVT/Wikipedia/ Store Norske Leksikon)