I Namsos kjører Sam Ronny en Land Rover Series III. (Foto: Bjørn  Tore Ness)
I Namsos kjører Sam Ronny en Land Rover Series III. (Foto: Bjørn Tore Ness)

Det blir ikke tøffere enn dette

Sam Ronny fra Namsos er hekta på Land Rover.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

«Land Rover er Land Rover og engelsk bil er engelsk bil».

Sitatet fra den norske Land Rover-klubbens nettsider burde kanskje virke avskrekkende for en mulig framtidig eier av et terrengbil-ikon, skriver Namdalsavisa.

Det kan neppe kalles egenreklame når entusiastene selv bekrefter at «du må nok regne med litt skruing» dersom du slår til med en Land Rover.

Likevel finnes det folk som ikke kunne tenke seg noe annet enn nettopp en slik bil.

Byttet den til seg

Interiøret er ikke akkurat moderne... (Foto: Bjørn Tore Ness)

Det har gått nesten 25 år siden Sam Ronny Reppen først så den. En kompis i Oslo viste fram sin gule Land Rover, og Reppen fikk en aldri så liten aha-opplevelse.

Likevel skulle det gå en god del år før han selv kunne ratte rundt i den svære firehjulstrekkeren.

– Jeg byttet den til meg med en gammel motorsykkel jeg hadde. Jeg har ikke angret, sier namsosingen.

Han er definitivt ikke alene om å synes godt om den engelske bilmodellen. Siden den aller første Land Roveren rullet ut av fabrikken i Birmingham i 1948 – den gangen markedsført som en erstatning for traktoren – er over en million såkalte Series-modeller produsert. Allerede i 1975 ble den norske Land-Roverklubben stiftet, og er i dag en av landets største bilmerkeklubber med sine om lag 1 500 medlemmer.

Traktor

Selve ur-Land Roveren ble mot midten av 80-tallet kjent som Defender, men er like fullt modellen de aller fleste forbinder med bilmerket.

– Mye av sjarmen med en slik bil er nettopp det at den er usedvanlig spartansk. Ting man tar som en selvfølge i liknende biler er faktisk ekstrautstyr i en slik, sier Reppen og fyrer opp den nesten tre tonn tunge niseteren.

Les mer om Land Rover Defender i Brooms nybilguide - klikk her:

Etter lyden å dømme, skjønner vi at engelskmennene valgte å markedsføre bilen til bruk i jordbruket. Denne lyden har vi vitterligen hørt før.

Fra en traktor.

Null komfort

Land-Rover-dørhåndtak (Foto: Bjørn Tore Ness)

En aldri så liten runde i bygatene avslører raskt at dette ikke er rette habitat for en Land Rover Series III. Fra din plass i førersetet er det ikke enkelt å få med seg alt som skjer i trange sentrumsgater – bedre blir det ikke av at reservehjulet er plassert på en så praktisk plass som midt på panseret.

– Lukeparkering er en utfordring, medgir Reppen, og snakker om manglende servostyring, dårlig svingradius, usynkroniserte gir og et ikke akkurat silkemykt bevegelsesmønster på innsnevrede områder som dette.

Likevel smiler sjåføren bredt.

– Det blir ikke tøffere enn dette. Denne modellen er faktisk mer komfortabel enn de andre Series-versjonene, selv om det er langt igjen til en hvilken som helst annen familiebil. Man kjøper da heller ikke en Series III på grunn av komfort, mener Reppen og setter seg tilbake i de forbausende gode setene.

– Hehe, de er ikke originale. De ekte setene innbyr ikke akkurat til langturer, men disse er atskillig bedre. De kommer fra en Mazda Miata, flirer bileieren og viser oss baksetet.

Usedvanlig lat

Rørstolbenken er kledd i det som sannsynligvis er verdens tynneste skumgummimadrass, trukket med skinn. Kort fortalt innbyr den ikke til en lengre ferietur nedover Europa, men det gjør vel i grunn ikke resten av bilen heller.

– Bilen er usedvanlig lat. Det skal ikke rare motbakken til for at du ikke klarer å holde fartsgrensene. Lange bilferier kan dermed tære hardt på både passasjerer og medtrafikanter, mener Reppen.

Broom har selvfølgelig testet Defender - les mer her:

Men skulle du derimot få anledning til å ta turen dit «Hvor ingen skulle tru at nokon kunne bu», har du absolutt et alternativ.

Camel Trophy

Land-Rover-nødutgang (Foto: Bjørn Tore Ness, NA)

I 1980 slo noen offroadhoder seg sammen og startet det som ofte blir sett på som den ultimate utfordringa hva terrengbilkjøring angår. Med et sigarettmerke som sponsor dro de i gang Camel Trophy; et årlig internasjonalt billøp gjennom utplukkede områder i de aller mest avsidesliggende områder av kloden vår.

Det første eventyret fant sted langs en av verdens lengste veger i villmarka, nemlig Transamazonica i Nord-Brasil. Ingen Land Rovere deltok i det 1 600 kilometer lange løpet gjennom gjørme, jungel og småelver – men britene tok det igjen allerede året etter.

I ettertid er Camel Trophy blitt stående som bilfabrikantens aller største triumfer hva merkevarebygging angår.

Over ei elv

– Det hadde vært noe å være med i ett av de løpene, mener Reppen og kikker bort på sin noe slitne firehjulstrekker. I likhet med alle deltakerbilene i Camel Trophy, er også hans Land Rover spesielt rigget for hard bruk i ørkenen, gjørmehull eller tilsynelatende ugjennomtrengelig jungel. Safaritaket, kufangeren, takgrinda og den gule fargen; alt stemmer.

Likevel har Reppens firhjulte venn knapt vært av vegen. Bilen er rett og slett en «falsk» Camel Trophy-deltaker.

– Men jeg har kjørt over ei elv på Salsnes en gang. Gikk helt fint, det, smiler bileieren.

– Er det noe du synes mangler?

– Større motor, kanskje. Ellers er den perfekt, mener han.

Les flere lokalsaker i Namdalsavisa.

Sam Ronny Reppen fra Namsos legger ikke skjul på at han har funnet drømmebilen (Foto: Bjørn Tore Ness)