NORGE FIKK MÅNESTEIN AV NIXON: Denne basalten stammer fra Taurus Littrow-dalen på månen, og ble gitt i gave til Norge fra USAs daværende president Richard Nixon etter Apollo 17-ferden. (Foto: Montasje)
NORGE FIKK MÅNESTEIN AV NIXON: Denne basalten stammer fra Taurus Littrow-dalen på månen, og ble gitt i gave til Norge fra USAs daværende president Richard Nixon etter Apollo 17-ferden. (Foto: Montasje)

«Norsk» månestein verdt titalls millioner

USAs månesteinsgave er et svært ettertraktet samlerobjekt.

– Vi pleier ikke å sette prislapp på utstillingsobjektene våre, er det forsiktige svaret overingeniør Hans Jørgen Berg ved Geologisk museum i Oslo gir på spørsmålet om hvor mye månesteinen Norge fikk i gave fra USA er verdt.

EN BIT AV MÅNEN: Norge var blant 135 land som mottok en bit av månen som takk for innsatsen i Apollo-prosjektet. (Foto: Kjell Persen)
I alt 135 land fikk dyrebare månesteiner i gave fra USAs daværende president Richard Nixon etter Apollo 17s ferd til månen i desember 1972, og nå viser det seg at nærmere 100 av disse steinene er sporløst forsvunnet.

Ettertraktet som samlerobjekter

Ifølge nyhetsbyrået Associated Press kan månesteiner kjøpes for millionbeløp av samlere som er villige til å betale mange ganger prisen av diamanter.

Et eksempel som viser hvilke pengesummer ivrige samlere er villig til å bla opp er fra 1993, da skarve 0,2 gram månestøv som ble hentet av en ubemannet russisk sonde ble solgt for 442.000 dollar - godt over 2,5 millioner kroner.

MÅNEGAVE TIL NORGE:Geologiprofessor Knut S. Heier (til venstre) sammen med Apollo 17-astronauten Harrison Schmitt. Månesteinen er innkapslet i akrylkulen på plaketten.
Flere av månesteinene fra Apollo-ferdene har allerede havnet i private samlinger, hevder en amerikansk ekspert som i en årrekke har jobbet med å spore opp de verdifulle steinene.

Forlangte 30 millioner for månestein

– Det er ingen tvil om at mange månesteiner er forsvunnet eller stjålet og finnes i private samlinger, sier etterforskeren Joseph Gutheinz til AP.

Han sporet opp en av de forsvunne Apollo 17-månesteinene i 1998, og fikk opplyst av selgeren at prisen for den 1,1 gram tunge steinen som var gitt i gave til Honduras var nærmere 30 millioner kroner. Føderale agenter beslagla steinen, som etter en rettssak ble tilbakeført til Honduras.

Den norske meteoritteksperten Morten Bilet er overrasket over at så mange av de legendariske Apollo 17-steinene er forsvunnet, og håper at steinene ikke er solgt til eksentriske samlere.

– En vanlig månestein har en grampris på 5 til 15 000 kroner. Når det gjelder månestein som er hentet på månen gjennom Apollo-ferdene, er det svært vanskelig å fastsette verdien på grunn av den spesielle historikken. Forskjellen på en vanlig månestein og en Apollo-månestein blir for en samler som forskjellen på et vanlig våpen fra 1600-tallet og et våpen Ludvig den 14. har brukt, sier den erfarne eksperten til tv2nyhetene.no.

Sikret med alarm

På Geologisk museum er de ansatte fullt klar over at den lille biten fra månen er svært mye verdt.

– Vår stein er trygt oppbevart i en alarmsikret glassmonter, forsikrer Berg. Han mener Geologisk museum har sørget for god nok sikkerhet rundt Apollo 17-gaven.

Astronaut og geolog Harrison Schmitt på månen i desember 1972
For fem år siden opplevde et annet europeisk naturhistorisk museum at en av juvelene i samlingen deres, månesteinen Malta fikk i gave fra USA, ble stjålet.

Forsvant under revolusjoner

Det er imidlertid ikke bare i forbindelse med mistenkte bestillingstyverier at de uvurderlige steinene har forsvunnet. Flere månestein-forsvinninger fant sted etter dramatiske omveltninger i landet.

I Romania forsvant Apollo 17-steinen etter diktatoren Nicolae Ceaucescus fall, mens Nicaraguas månestein gikk tapt etter sandinistenes maktovertakelse i 1979.

NORSK FLAGG PÅ MÅNEN: Dette flagget var med på den siste bemannede måneferden i 1972. (Foto: Kjell Persen)
Og i Afghanistan forsvant det verdifulle månestykket da nasjonalmuseet ble plyndret i 1996. Gutheinz frykter at steinen er blitt solgt av Talibanregimet.

Også i Danmark og Sverige

Nettstedet CollectSpace.com har siden 2002 samlet inn opplysninger om the Goodwill rocks, som disse fragmentene fra månesteinprøve nummer 70017 kalles etter at Richard Nixon bestemte seg for å belønne landene som var involvert i Apollo-prosjektet.

Våre naboland Sverige og Danmark har også fått månestein i gave fra USA, og ifølge den danske avisen Politiken sjekker NASA hvert tredje år om Tycho Brahe-planetariet fortsatt er interessert i å beholde utstillingsgjenstanden.

Sendt med kurerpost fra USA

Det var flere grunner til at Norge ble tilgodesett med en av disse månesteinene, forteller Hans Jørgen Berg til tv2nyhetene.no.

I KØ FOR Å SE PÅ MÅNEPRØVER: Måneutstillingen i april 1970 ble besøkt av over 3.700 mennesker på to dager.
– Vi var verdensledende på analysearbeid, og mye av de kjemiske analysene av hovedelementene fra måneprøvene ble utført av oss, forklarer Berg.

Norge ble allerede i 1970 tilknyttet Apollo-programmet for å bistå med undersøkelser av måneprøvene, som ble sendt med kurerpost fra NASA til USAs ambassade i Norge.

Astronaut studerte i Norge

En av Apollo 17-astronautene som var med på å sanke inn skattene fra månens overflate begynte dessuten å fatte interesse for verdensrommet mens han var utvekslingsstudent i Norge.

FORSKET I NORGE: Før han ble astronaut, studerte Harrison Schmitt (til høyre) geologi i Norge.
Harrison Schmitt er den eneste vitenskapsmannen som har vært på månen, og kom til Norge på slutten av femtitallet.

Ifølge ham selv var det tilfeldighetene som førte ham til geologistudiet på Universitetet i Oslo, der han ikke bare fordypet seg i jordens opprinnelse, men også etterhvert begynte å titte opp på den nordiske stjernehimmelen.

– Lærte å gå på månen i Oslo

Sovjets suksess med Sputnik-satelitten i 1957 og møtet med nordlyset en nyttårsaften preget den unge utvekslingsstudenten dypt.

– Jeg ble interessert i månen og verdensrommet mens jeg var i Norge. Jeg lærte å gå på ski i Nordmarka, og det var noe jeg fikk god bruk for da jeg gikk på månen fordi man må ta langstrakte steg for å komme seg frem. Dessuten gjør skiene at man blir lettere når man går på snøen, så det kan til en viss grad sammenlignes med vektløsheten man er i på månen. Du kan på en måte si at jeg lærte å gå på månen i Oslo, har den tidligere astronauten sagt i et intervju med studentavisen Universitas.