Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Valganalytiker Svein Tore Marthinsen meldte på sin blogg i natt at de borgerlige partiene ligger an til å vinne valget med 40.000 stemmer.

Dette var resultatet da om lag 98 prosent av stemmene var talt opp.

Men til tross for «valgseieren», vil de rødgrønne få et flertall på Stortinget også de neste fire årene.

Det var små marginer som sørget for at de borgerlige mistet flertallet på Stortinget. Hadde Venstre og Lars Sponheim fått over 4 prosent av stemmene, ville de ha kommet over den berømte sperregrensa. Venstre ville da ha sikret seg flere utjevningsmandater og dermed ville maktfordelingen ha vippet i de borgerliges retning.

– Vil føre til ny diskusjon

– Det er en skjevhet i valgsystemet som sørger for denne nokså merkelige situasjonen. Dette vil nok føre til en ny diskusjon om valgordningen i Norge, sier Svein Tore Marthinsen til tv2nyhetene.no.

Står valgresultatet seg ut natta vil for eksempel Arbeiderpartiet få 64 mandater på Stortinget – noe som utgjør 38 prosent av mandatene.

Ser man derimot på antall stemmer i 01-tiden i natt, fikk Ap kun 35,3 prosent av stemmene.

LES OGSÅ: Sponheim trekker seg som Venstre-leder

Derfor blir det urettferdig

Også ved forrige stortingsvalg i 2005 fikk de borgerlige partiene flere stemmer enn de rødgrønne – hele 20.000 flere stemmer.

Marthinsen sier det er to faktorer som er avgjørende.

1) De største partiene blir tilgodesett i fordelingen av mandater, mens de minste partiene blir straffet i den første fordelingen. I et forsøk på å jevne ut forskjellene har man innført såkalte utjevningsmandat. Disse kompenserer imidlertid ikke tilstrekkelig for at mandatfordelingen på Stortinget gjenspeiler det faktiske valgresultatet.

2) Stemmene i geografisk store fylker teller mer. En stemme i for eksempel Finnmark, Sogn og Fjordane og Nord-Trøndelag teller mer enn en stemme i Oslo eller Akershus. De største partiene i de store fylkene blir dermed favorisert ved fordelingen av mandater.

Hva mener du om valgordningen? Si din mening nederst i artikkelen

– Utjevningsmandater ikke nok

– Frem til 2005 var det åtte utjevningsmandater som ble fordelt for å veie opp for skjevhetene. I 2005 økte man til 18 utjevningsmandater. Uten disse ville skjevheten vært enda større. Men det er fremdeles skjevheter, sier Marthinsen til tv2nyhetene.no.

Ifølge valganalytikeren støtter de fleste partiene dagens valgordning. Men ikke overraskende er både Høyre og Frp – som faktisk fikk flest stemmer, men tapte valget – imot dagens ordning.

– Partiene som vinner kommer til makten i et system hvor antall stemmer sette til side på grunn av arealet på fylker. Dette kan absolutt diskuteres, sier Marthinsen.