Brynjar Meling  (Foto: HANSEN, ALF OVE/SCANPIX)
Brynjar Meling (Foto: HANSEN, ALF OVE/SCANPIX)

Advokater tjener grovt på dårlige råd

Advokater trekker håpløse saker for domstolen.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Advokater tjener grovt på at klienter ikke tilstår saker de opplagt kommer til å tape i retten. Rettssakene drar ut i tid, den straffedømte går glipp av strafferabatt – og politi og domstol må bruke unødig masse ressurser på sakene.

Advokat Brynjar Meling er overbevist om at mange av straffesakene burde vært løst mer effektiv ved en raskere tilståelse fra tiltalte.

– Et stort problem

– Jeg tror det er et stort problem at de tiltalte ikke blir gitt de rette rådene tidlig i saken, i forhold til å komme med en tilståelse i forhold til bevisene, sier advokat Brynjar Meling.

– Er det økonomiske motiver som ligger bak?

– Det som er synd er jo at vi har et system hvor vi som forsvarere tjener på at klienten blir sittende i varetekt. Vi tjener på at det blir en hovedforhandling med full bevisførsel, fremfor en tilståelsessak, sier Meling til TV 2 Nyhetene.

TIPS OSS: Har du brukt penger på advokat som har anbefalt rettssak, selv om det var åpenbart at du ikke ville vinne frem i domstolen? Send mail til reporter Haakon Eliassen: hei@tv2.no.

Dårlige råd fra advokater koster dyrt. Både for klienten og rettssystemet. Meling mener flere advokater bevisst lar være å gå for tilståelsesdom og strafferabatt. Hensikten med strafferabatt, en ordning som ble innført for noen år siden, var nettopp at alle parter skulle vinne på at kriminelle legger kortene på bordet. Det betyr kortere fengselsstraff, fengslene slipper «billigere» unna ved at innsatte slipper ut tidligere. Politi og domstolen sparer enorme ressurser når man slipper unna full runde med rettsforhandlinger, ofte i to rettsinstanser.

Hva mener du? Avstemning i margen til høyre.

Politiet som etterforsker saker og fremlegger bevis for domstolen bekrefter advokat Melings påstand, at det ofte kjøres full runde i retten med åpenbart håpløse saker.

Åpenbart skyldige

– I en god del saker så er det faktisk sånn at klienten taper på å ikke tilstå, å ikke ta en tilståelsesdom fremfor å gå i en hovedforhandling og argumentere mot skyld i saker hvor de åpenbart er skyldige og hvor det åpenbart er mye gode beviser, sier Gunnar Fløystad, politiinspektør Hordaland politidistrikt.

I Nokas-saken forelå det vesentlige bevis mot flere tiltalte. Ingen utenom én av de tiltalte fikk nevneverdig strafferabatt for sin tilståelse. Årsak: De valgte å ikke bidra til raskere oppklaring av saken innledningsvis. Mer enn 200 millioner kroner ble satt av til etterforskning og den påfølgende rettssaken.

Med en såkalt tilståelsesdom vil rettsprosessen bli vesentlig enklere og billigere for alle parter. Ikke minst for domstolen. Også staten, som dekker utgiftene til advokater i straffesaker, vil spare betydelige beløp dersom det tiltalte tidligere legger alle kort på bordet.

– Ikke veldig lurt

Det vi kan se er jo at vi synes at bevisene fremstår som ganske betydelige og klare, og det å kjempe mot klare bevis virker jo kanskje ikke så veldig lurt. Det er jo slik at i svært mange saker så er bevisene nok så overveldende, fastslår førstelagmann Bjørn Solbakken ved Gulating lagmannsrett i Bergen.

Meling mener det er fire tapende parter, den innsatte som må sone lengre dommer, fengslene som må ha innsatte lengre bak murene og politi og domstol som bruker unødig mye ressurser på sakene. Advokater vil derimot selvsagt tjene mer på at sakene drar ut.

Tabu i advokatkretser

– Diskuteres dette i advokatkretser?

– Jeg tror dette er et tabu blant advokatene å diskutere for dette er et etisk dilemma. Vi lever jo – i motsetning til leger – fra sak til sak, fra hånd til munn, vi har ikke noe driftstilskudd, vi har ikke noen refusjonsordning, vi er avhengig av de sakene vi får og den betalingen vi får i en enkeltsak. Det er klart at det er etisk problematisk at vi hele tiden har det bedriftsøkonomiske hensynet som vi skal ta opp imot de etiske. Og det er lett å si det læreboken har sagt at vi skal si, det etikkursene sier at vi skal si, men jeg tror at vi skal ta det innover oss som et problem, fastslår Meling overfor TV 2 Nyhetene.