Til venstre: Det historiske øyeblikket der Neil Armstrong går på månen som første menneske 21. juli 1969. Til høyre: Apollo 11s landingssted med landingsmodul og stien av astronautenes fotavtrykk. (Foto: NASA)
Til venstre: Det historiske øyeblikket der Neil Armstrong går på månen som første menneske 21. juli 1969. Til høyre: Apollo 11s landingssted med landingsmodul og stien av astronautenes fotavtrykk. (Foto: NASA)

Se – Armstrongs fotavtrykk er fortsatt på månen

Nye satellittbilder viser menneskets første skritt på månen.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Førti år etter han gikk ut av månelandingsfartøyet «Eagle» står fortsatt menneskehetens fotavtrykk plantet med skostørrelse 43 i månesanden. Et nytt satellittbilde tatt av NASAs månesatellitt LRO viser tydelige hvor Neil Armstrong plantet sine historiske fotavtrykk.

LRO ble entret månebane forrige måned og er nå på vei til sin endelige plassering. Når LRO er på plass vil bildene ha to til tre ganger høyere oppløsning enn bildene satelitten nå har tatt.

Historisk øyeblikk

Mens han nærmest høytidelig og andektig satte sine føtter på måneoverflaten mens en hel verden fulgte med, kom han med uttalelsen som har gått inn i historiebøkene:

– That's one small step for a man, one giant leap for mankind – Dette er et lite skritt for et menneske, men et gigantisk sprang for menneskeheten, var ordene som ble sendt fra månen og hjem til verden klokken 03.56 norsk tid natt til 21. juli 1969.

Kappløp

Like etter Armstrong fulgte Edvin «Buzz» Aldrin. Han minnes månen som et isolert og ensformig sted.

– Det er kjedelig. Alt er i en farge som varierer med solvinkelen. Himmelen er sort, helt sort bortsett fra et objekt foran oss, jorden, og et objekt bak oss, solen, sier Aldrin.

Apollo 11 ble USAs seier i romkappløpet som startet tiåret tidligere.

Den 4. oktober 1957 sjokkerte Sovjetunionen verden ved å være de første til å sende en satellitt opp i rommet. «Sputnik 1» sirklet jorden mens den sendte ut et radiosignal. En måned senere sendte de det første levende vesenet opp i rommet, romhunden Laika. 12. april 1961 plasserte Sovjetunionen Jurij Gagarin som det første mennesket i rommet. Det satte fart på amerikanerne.

25. mai 1961 erklærte USAs president John F. Kennedy at de innen tiåret var omme, skulle ha sendt mennesker til månen.

Manglet utstyr

Kennedys mål var å gjennomføre noe som ble sett på som umulig. USA eller andre hadde rett og slett ikke kunnskap eller redskap til å plassere noen på måneoverflaten.

Etter flere uhell på jorden under Apollo-programmet på jorden, satte Apollo 11 kursen for månen med Armstrong og Aldrin. Michael Collins var pilot på hovedfartøyet under Apollo 11-ferden, «Columbia».

Kunne ikke lande

Etter at månelandingsfartøyet «Eagle» hadde forlatt «Columbia» holdt det på å gå galt. Like over måneoverflaten kunne Armstrong og Aldrin konstatere at det var for mange humper og krater på stedet som var valgt ut som landingssted. De fortsatte derfor å fly på rundt 30 meters høyde mens de lette etter et mer egnet landingssted.

«Eagle» var i ferd med å få tom for drivstoff og i Houston svettet de i kontrollsenteret mens alarmer varslet om det som kunne være fatalt for ekspedisjonen og de to astronautene som var på vei til månen.

Blir værende

Med bare drivstoff igjen for 17 sekunders flyging, landet Armstrong «Eagle» og Houston fikk høre de etterlengtede ordene fra Armstrong:

– Houston, Tranquility Base here. The Eagle has landed.

To timer senere hadde Armstrong satt de historiske fotavtrykkene på måneoverflaten. Avtrykkene vil bli der i tilnærmet evig tid, for i motsetning til jorden har ikke månen vinder eller vann som visker ut fotavtrykkene fra sanden.