Trygve Brattelis nye regjering på Slottsplassen etter første statsråd på Slottet.
Statsminister Trygve Bratteli i forgrunnen. F.v.:  administrasjonsminister Odd Sagør, justisminister Inger Louise Valle, handelsminister Jens Evensen,  finansminister  Per Kleppe, kirke- og undervisningsminister Bjartmar Gjerde, landbruksminister Thorstein Treholt, sosialminister Sonja Ludvigsen, forsvarsminister Alv Jacob Fostervoll, samferdselsminister Annemarie Lorentzen, kommunalminister Leif Aune, miljøvernminister Thor Halvorsen, industriminister Ingvald Ulveseth og fiskeriminister Eivind Bolle.  (Foto: NTB/SCANPIX)
Trygve Brattelis nye regjering på Slottsplassen etter første statsråd på Slottet. Statsminister Trygve Bratteli i forgrunnen. F.v.: administrasjonsminister Odd Sagør, justisminister Inger Louise Valle, handelsminister Jens Evensen, finansminister Per Kleppe, kirke- og undervisningsminister Bjartmar Gjerde, landbruksminister Thorstein Treholt, sosialminister Sonja Ludvigsen, forsvarsminister Alv Jacob Fostervoll, samferdselsminister Annemarie Lorentzen, kommunalminister Leif Aune, miljøvernminister Thor Halvorsen, industriminister Ingvald Ulveseth og fiskeriminister Eivind Bolle. (Foto: NTB/SCANPIX)

Ytterpartier på fremmarsj

Sosialistisk Valgforbund var seierherren, mens Anders Langes Parti ble den store overraskelsen ved stortingsvalget i 1973. Arbeiderpartiet beholdt regjeringsmakten.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Valget i 1973 ble annerledes enn hva vi hadde vært vant til i Norge.

Det var stor splittelse i befolkningen etter folkeavstemningen om EF-medlemskap året før, og velgerne straffet Arbeiderpartiet som hadde stått i spissen for søknaden.

Partiet gikk tilbake fra 46,5 prosent i 1969 til 35,3 prosent ved dette valget.

Mange av EF-motstanderne på venstresiden i politikken forsvant til Sosialistisk Valgforbund. Forbundet som hadde sitt utspring i Sosialistisk Folkeparti ble den store seierherren ved valget med en oppslutning på hele 11,2 prosent og 16 mandater på Stortinget.

To år senere brøt NKP ut av alliansen og Sosialistisk Venstreparti ble dannet.

SV-politikerne f.v. Berge Furre, Berit Ås og Reidar T. Larsen før demonstrasjonstoget i Oslo i forbindelse med NATOs ministerrådskonferanse som åpner i Oslo. De har buttons med teksten Ut av NATO. (Foto: Jensen, Oddvar Walle/SCANPIX)

En annen overraskelse ved valget i 1973 var nykommeren Anders Langes parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep.

Partiet fikk inn fire representanter ved første forsøk, og formannen Anders Lange feiret med eggelikør.

Anders Lange, partileder i Anders Langes parti, i partilederdebatten i NRK under stortingsvalget 1973. Han røyker pipe og drikker eggelikør. (Foto: NTB/SCANPIX)

På borgerlig side gikk både KrF og Senterpartiet noe fram, mens Høyre gikk svakt tilbake ved stortingsvalget i 1973.

Venstre ble imidlertid den store taperen, etter at partiet ble splittet i to under landsmøtet på Røros som følge av EF-saken året før.

Venstre sprakk under behandlingen av EF-saken under landsmøtet på Røros i 1972. Utbryterne, med Helge Seip og Bent Røiseland, vil danne et nytt parti. På bildet sitter Bent Røiseland alene i salen. (Foto: Hammerstad, Svein/SCANPIX)

Mens Venstre fikk 9,4 prosent ved det siste valget før splittelsen, klarte de som ble igjen i partiet bare å samle 3,5 prosents oppslutning og stortingsgruppen ble redusert til to.

Det liberale folkeparti fikk 3,4 prosent og en representant på Stortinget.

FLERE HISTORISKE VALG:

2009: Rødgrønt gjenvalg

2005: Rødgrønn regjering

2001: Arbeiderpartiet nede for telling

1997: Jaglands 36,9 åpnet for sentrumsregjering

1993: Dronning Anne

1989: Frp blir store

1985: Hagen på vippen

1981: Høyrebølge over Norge

1977: SV-stemmer reddet Ap