Brunsnegl modersnegl (Foto: Marit Lutro)
Brunsnegl modersnegl (Foto: Marit Lutro)

Fant 190 snegler på en halv time

Marit Lutro gjorde kjempefangst i hagen sin i Os i Hordaland.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Med våren og varmen kommer også mange hageeieres skrekk - den plagsomme iberiaskogsneglen. Sneglen eter det meste, opptrer ofte i meget stor tetthet i hager og skiller dessuten ut mye slim. Det gjør at mange dyr ikke orker å spise den.

Marit Lutro har riktignok plukket iberiaskogsnegl i hagen sin i Lysefjorden i Os kommune utenfor Bergen tidligere, men aldri så mange som hun fant 16. april.

- Dagen før var det varmt og fint. Det regnet til natten, og om morgenen var det fuktig. Da jeg kikket ut av vinduet, så jeg sneglene. Det var fem-seks bare på noen få påskeliljer, sier Lutro til tv2nyhetene.no.

Da hun hadde fullført en runde rundt huset, hadde hun plukket 190 slimete snegler. Krypene ble ekspedert til det hinsidige i en bøtte med sterkt saltvann og skylt ned i do.

Mulig frostskade på bestanden

Arild Andersen, professor ved Universitetet for miljø- og biovitenskap og Bioforsk, sier det er vanskelig å forutsi om 2009 blir et heftig snegleår. Et par faktorer kan imidlertid gi en pekepinn.

- I romjula var det en periode med barfrost. Dette er en sårbar periode for sneglene siden de ligger rett under bakken. Det andre er hvor mange egg sneglene la i fjor høst. Da var det ikke så veldig mange snegler, sier Andersen.

Iberiaskogsneglen skiller ut mye slim, noe som gjør at mange dyr ikke spiser den. (Foto: Arild Andersen)
Iberiaskogsneglen skiller ut mye slim, noe som gjør at mange dyr ikke spiser den. (Foto: Arild Andersen)

Iberiaskogsnegl eller brunsnegl ble første gang oppdaget i Norge i 1988. Nå er den vanlig på Østlandet og Vestlandet og langs kysten opp til Trøndelag. Den er observert så langt nord som Troms.

Som voksen er sneglen ensfarget. Fargen kan variere fra orange til mørkebrun.

Sørg for lys og luft

Professorens beste råd for å hindre besøk av den ubudne gjesten, er å innrette hagen slik at sneglen ikke trives der.

- For det første trenger den mat, og den liker ikke roser, rhododendron og flittiglise. Derimot elsker den tagetes og georginer, sier Andersen.

Marit Lutro har fått råd om å bruke margeritter, løytnantshjerter og petunia for å holde krypene på avstand.

En slik avfallshaug er et ideelt gjemmested for iberiaskogsneglen. (Foto: Arild Andersen)
En slik avfallshaug er et ideelt gjemmested for iberiaskogsneglen. (Foto: Arild Andersen)

Det andre rådet er å gjøre hagen lys og luftig. Sneglene trenger fuktighet, og en luftig hage vil være tørrere. Punktvanning har den samme effekten - det vil si at man bare vanner plantene som trenger vann og ikke hele plenen.

For det tredje kan man unngå å ha gjemmesteder for sneglene. Typisk liker de å gjemme seg i åpne komposthauger, steinhauger og kvisthauger.

Om du likevel finner snegler som du vil kverke, anbefaler Arild Andersen å klippe krypene i to eller ha dem i en bøtte og helle over kokende vann. Deretter kan de graves ned.