FINANSIERER KIDNAPPING: Forsatt befinner 39 barn seg i utlandet mens mor eller far sitter maktesløse tilbake. 24 av barna befinner seg i land der det norske barnebidraget utgjør mer enn en vanlig gjennomsnittsinntekt.
FINANSIERER KIDNAPPING: Forsatt befinner 39 barn seg i utlandet mens mor eller far sitter maktesløse tilbake. 24 av barna befinner seg i land der det norske barnebidraget utgjør mer enn en vanlig gjennomsnittsinntekt.

Norge finansierer kidnapping

Å kidnappe sine egne barn er god butikk. Takket være norske regler for barnebidrag lever mange kidnappere godt i sine hjemland.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

De aller fleste av barna som forsatt er savnet har blitt bortført til fattige land i den tredje verden.

Siden 2000 er 288 barn bortført ulovlig ut av Norge. De aller fleste av sakene blir løst og barna blir ført tilbake til Norge. I enkelte tilfeller blir barna værende i sine nye hjemland fordi dette er til barnets beste. Men fortsatt befinner 39 barn seg i utlandet mens far eller mor står maktesløs og fortvilet tilbake i Norge.

- Dette er svært vanskelige saker som behandles av enten justisdepartementet eller Utenriksdepartementet. Det sier Astrid Aas-Hansen som er statssekretær i justisdepartementet.

- Heldigvis får vi løst de fleste av sakene. Vi jobber kontinuerlig med å løse saker som oppleves som svært belastende for dem det gjelder.

Klikk her for statistikk over bortføringer.

Mottar penger fra Norge

Et paradoks i regelverket gjør at moren eller faren som har kidnappet barna mottar store summer fra den norske stat samtidig som de er under etterforsking. For ifølge Luganokonvensjonen plikter den norske stat å innkreve og utbetale barnebidrag selv om barna er tatt ut av landet ulovlig.

Luganokonvensjonen tilsier nemlig at det er reglene i landet barnet befinner seg som skal følges. Dersom en domstol i for eksempel Slovakia fastsetter at barnebidraget til mor skal være 5000 kroner, må NAV i Norge sørge for at pengene blir utbetalt fra Norge til moren i Slovakia.

- Paradoks

- Ja det er et paradoks at en person som bortfører et barn til et annet land forsetter å få penger fra Norge. På denne måten kan barnebortføreren opprettholde situasjonen samtidig som at det er merbelastende for den andre av foreldrene som er igjen i Norge. Dette må vi se nærmere på, sier Astrid Aas-Hansen.

I de tilfeller Luganokonvensjonen ikke gjelder er det norske satser som anvendes. Her skal NAV fastsette beløpet etter skjønn, men må forsatt utbetale penger til barnebortføreren. Dette fordi barneloven tilsier at det rent formelt er barnet og ikke foreldrene som skal ha bidraget.

Lever godt

TV 2 har sammenlignet tallene fra Justisdepartementet med gjennomsnittsintektene i de landene barna blir bortført til. (se fig:)

En gjennomgang av alle bortføringssaker fra 2005 til 2009 viser at de aller fleste av de uløste sakene dreier seg om tilfeller der barn blir kidnappet til fattige land som ikke er med i Haagsamarbeidet. Og i 80 prosent av tilfellene er det mor som tar med seg barna til utlandet.

Minstesatsen for barnebidrag i Norge er 1320 kroner. Av de 39 uløste sakene befinner 24 av barna seg i land der det norske barnebidraget utgjør langt mer en en vanlig gjennomsnitsintekt.

I land som Irak, Iran og Somalia vil de norske satsene være flere ganger høyere en en gjennomsnitlig inntekt, selv etter at bidragsbeløpet er justert av norske myndigheter. I landene med høy intekt blir nesten alle sakene løst i løpet av et år.

Økonomisk motivert

- Det er ikke tvil om at det i mange tilfeller ligger økonomiske motiver bak slike kidnappinger.

Det sier Jan Arvid Ellingsen som er justispolitisk tallsman for Fremskrittspartiet. Ellingsen har jobbet med problematikken i flere år og mener at måten den norske stat håndterer disse sakene på nærmer seg statskriminalitet.

- Her bidrar Norge til å finansiere barnekidnaperne samtidig som at vi straffer den som sitter igjen i Norge uten barna sine. Det går bare ikke. Her må regjeringen sørge for at ikke norske penger er med på å gjøre det lettere for kidnapperne å trenere sakene i sine hjemland.

Haagkonvensjonen

Det er Haagkonvensjonen som regulerer internasjonale barnebortføringer. I de fleste tilfeller der barn er bortført til et land som er medlem av Haagkonvensjonen blir sakene løst av Kripos og justisdepartementet. Men tallene er langt dystrere for bortføringer til land som ikke har undertegnet Haagkonvensjonen.

- Det skal ikke være sånn at det lønner seg å kidnappe barn til utlandet. Derfor vil vi endre regelverket slik at dette ikke skjer. Det sier Barne og likestillingsminister

Anniken Huitfeldt (Ap) som har fått jobben med å endre regelverket.

Vi utrede saken

For regjeningen frykter at mange av barnebortføringene er økonomsik motivert og har nå satt ned et utvalg som skal se hvordan man kan stanse utbetalingene.

- Vi har nå satt ned et utvalg som skal se hvordan vi kan gjøre dette innenfor internasjonale regler, og med tanke på hva som er til barnets betse. Men det må skje fort.

Tiden går

Samtidig som at regjeringen setter ned et utvalg forsetter kappløpet med tiden. I mange tilfeller er tid en avgjørende faktor. Tiden barna befinner seg i det nye landet skal nemlig også vektlegges. Haagkonvensjonen åpner for at barna kan være i sitt nye land dersom behandlingstiden tar mer en et år. Tanken er at barna får tilknytting til sitt nye hjemland og at det ikke nødvendigvis er til barnets beste å tvangsflyttes nok en gang. Regjeringen er ventet å komme med forslag til nye hvordan barnebortføringer skal bekjempes i løpet av året.

Barnefordelingssaker fra 2005-2009
Minstesats for barnebidrag; Nkr 15840,-
Land med intekt under norsk bidragsbeløp  
Land der bidragsbiløp tilsvarer 50 % av intekt  
Land med høy intekt      
Gjennomsnittsintekt
Land Totalt Avsluttet Pågår p.år i Nkr
Madagskar 1   1 1700
Somalia 1   1 2040
Kenya 1   1 2448
Gambia 2 2   3087
Ghana 1   1 3672
Brasil 2 1 1 3876
Burundi 1 1   4324
Pakistan 4 1 3 5759
Tanzania 2 1 1 5868
Irak 4   4 6453
Palestina 1   1 7956
SriLanka 1   1 8636
Bulgaria 1 1   9520
Egypt 1 1   11172
Marrokko 1   1 12500
Kina 1 1   13770
Iran 7   7 15640
Thailand 4 3 1 15640
Azabarjan 1   1 17680
Ukraina 1   1 20400
Romania 1 1   24480
Mauritius 1   1 26316
Makedonia 1 1   28560
Slovakia 1   1 28560
Syria 1 1   31960
Fillipinene 2   2 34000
Estland 2 2   38000
Tyrkia 8 7 1 39997
Kroatia 1 1   42704
Latvia 2 2   43240
Russland 3 2 1 43520
Ungarn 1 1   47600
Chilie       50320
Argentina 1   1 61200
Polen 2 2   102000
Portugal 2 2   108000
Spania 5 5   136000
Italia 2 2   136544
Østerrike 1 1   142800
Tyskland       170000
Arabiske Em 1 1   190400
Frankrike 2   2 190400
Jersey 1   1 204000
Nederland 1 1   210000
Storbritannia 10 10   231200
Canada 2 1 1 244800
Sverige 10 9 1 258400
USA 8 7 1 258400
Danmark 5 5   272000
SUM 114 75 39
Totalt Uløste saker
Land med intekt under norsk bidragsbeløp 36 24
Land der bidragsbiløp tilsvarer 50 % av intekt 8 5
Land med høy intekt   60 10
Sum 114 39